Studenter gir mattehjelp (5.11.08, 11:20)

Ingen elever ved videregående skole skal trenge velge bort teoretisk matematikk på grunn av mangel på hjelp. Nå hjelper studenter ved NTNU elevene til å bli glad i matematikk.

Klokka er halv seks på ettermiddagen. Førsteårselevene fra videregående har allerede hatt en lang dag på skolen. Likevel sitter de i dyp konsentrasjon over matematikkbøkene. Oppe på et grupperom over kanina i Realfagsbygget løses likninger med assistanse fra mentorer som selv studerer realfag ved NTNU.

VIL HA MER REALFAG: Prosjektleder Cecilie Haugstvedt ønsker at flere elever vil velge realfag.

Cecilie Haugstvedt er prosjektleder for SEIRE. Navnet står for studentdrevet elevhjelp i realfag og er et matematikk-treningskonsept for første klasse på videregående. Ved å tenke nytt har prosjektet denne høsten blitt en stor suksess.

Leksehjelp
Det har tidligere blitt testet ut forskjellige former for leksehjelp på skoler rundt om i landet. I Trondheim startet leksehjelp ute på skolene ved at studentene reiste ut for å bistå elevene med lekser etter endt skoletid. Det valgte elevene å ikke benytte seg av.

- Vi bestemte oss for å se om vi kunne gjøre dette på en annen måte hvor vi nådde mer ut til elevene. Nå kommer elevene hit til NTNU på Gløshaugen og får mentorhjelp av studentene her. Oppmøtet er blitt veldig mye bedre etter dette. For tiden er det ca. 140 elever som benytter seg av tilbudet, og det kommer hele tiden nye på venteliste. På mentorsiden er det nå 20 studenter involvert. Dette tilbudet gir tettere oppfølging, mentorene blir bedre kjent med hver elev og kan tilpasse opplegget etter dem.

Det er Utdanningsdirektoratet som gjennomfører Prosjekt leksehjelp, og prosjektet har sin bakgrunn i Soria Moria-erklæringen, der Regjeringen omtaler leksehjelp som virkemiddel for sosial utjamning. Det er frivillig å delta, og leksehjelpen skal ikke legges til vanlig undervisningstid.

TENKER FREMOVER:z/b> Ida Benedicte Jónsdottir Løndal og Anne Jidi Louise Solem ønsker å ha alle muligheter åpne for videre utdanning. Derfor har de valgt teoretisk matematikk.

Informasjon i tide
I løpet av første og andre uke etter at elevene hadde startet med sitt første år på videregående, var representanter for SEIRE ute på skolene og informerte om prosjektet. Målet var å komme og informere før elevene måtte velge retning med teoretisk eller praktisk rettet matematikk.

- Man låser mange muligheter med dette valget, og det er et viktig valg for elevenes fremtid, sier Haugstvedt.

- Vi ønsket å motivere flere elever til å velge teoretisk matte. Selv om elevene ikke har foreldre som har studert realfag, kan de uansett ha gode muligheter til å få den hjelpen på veien som de trenger, om de benyttet seg av dette prosjektet.

Hun mener det er viktig at elevene selv tar valget etter sine framtidsdrømmer, slik at de kan ha alle studiemuligheter åpne.

Andre lignende prosjekt har vært prøvd ut andre steder. I Oslo kalles prosjektet Tenk, mens Chalmers i Gøteborg har et mentoropplegg kalt Intize.

Motiverende tiltak
En gang i måneden inviterer også SEIRE en bedrift som kommer for å fortelle hvorfor de ønsker ansatte med kompetanse innen realfag. Disse presentasjonene virker motiverende på elevene og setter matematikkunnskapene inn i en større sammenheng.

Ida Benedicte Jónsdottir Løndal og Anne Jidi Louise Solem knaster ivrig på kalkulatorene. De har kommet et godt stykke foran pensum på skolen, med engasjert hjelp fra gruppens mentor Børge Solli Andreassen.

- Det er fint å komme hit og få hjelp, og ikke minst få forklart oppgaver på en god måte. Det er ikke alt foreldrene våre kan svare på når vi har spørsmål fra matteleksene.

Begge valgte teoretisk matematikk for å kunne ta realfag videre. Jónsdottir Løndal kan tenke seg å bruke relafagene til å bli ingeniør innen petroleumsfag eller lege. Solem har en drøm om å bli dyrlege.

Kom til Gløs – bli inspirert
Det å komme på Gløshaugen for å jobbe synes begge er inspirerende.

- Det er godt å komme seg bort fra skolen, og det at det er mange studenter som sitter og jobber, er motiverende, mener Jónsdottir Løndal.

- Studentene forklarer oppgavene på en annen måte enn lærerne gjør på skolen, noe som gjør dem enklere å forstå. De kommer gjerne med gode eksempler slik at vi lettere forstår sammenhenger.

Mentor Børge Soli Andreassen studerer selv fysikk og matematikk på Gløshaugen. Nå får han også testet læreregenskapene.

- Jeg prøver å få elevene engasjert i hva matematikk er og hva det kan brukes til. Jeg må prøve meg litt fram for å finne ut hvilket nivå mattekunnskapene ligger på. Vi prøver å gi elevene oppgaver som er litt mer praktiske enn det de får på skolen. Lista legges litt forskjellig ettersom hvilken gruppe det er. Dette er en såkalt avansert gruppe, og vi ligger et godt stykke foran pensum.

Utenfor pensum
De fleste gruppene er imidlertid grunnleggende grupper som har behov for mer ren leksehjelp, men den avanserte har fått litt oppgaver utenfor pensum. På hver gruppe jobber fem-seks elever sammen. Det finnes også grupper for elever som går andre og tredje år på videregående.

Han synes det er utfordrende og lærerikt å være mentor, og evaluerer seg selv kontinuerlig. En time forberedelse går gjerne med før to timer med leksehjelp. I tillegg blir det en del leting på nettet etter ideer til undervisningen.

Studentene er ivrige på å prøve seg som mentorer. Prosjektleder Cecilie Haugstvedt fikk inn 50 søknader på en uke midt i sommerferien.

- Det er mange av studentene som studerer realfag som selv sier de savnet denne typen oppfølging da de gikk på videregående. Mentorstudentene reklamerer også litt for hvor gøy det er å studere realfag på Gløshaugen.

Studentene får lønn for jobben de gjør, på samme måte som stud.ass.-stillinger. Selve prosjektet drives av NTNU.

- Vi ser at dette motiverer elevene. Hadde de ikke syntes det var gøy, hadde de ikke møtt opp. Så enkelt er det. Derfor er oppmøtet en god indikator på at dette fungerer, avslutter Haugstvedt.

SEIRE jobber nå opp mot Kunnskapsdepartementet for å få fortsette prosjektet etter jul.

Tekst og foto: Solveig Hovstein