Professorene vinner i lokale lønnsforhandlinger (6.11.08, 15:26)

I disse krisetider kan noen gå mindre bekymret inn i det nye året. NTNU-professorene tok det relativt største jafset av lønnskaken. Det gode resultatet kan de takke NTNUs nye lønnspolitikk for.

Den lokale lønnspotten ved universitetet ble fordelt i forrige uke. Nå er forhandlingene offisielt avsluttet. Dette oppgjøret har vært foranlediget av utstrakt kontakt mellom partene for å bli enige om de overordnede rammene og prioriteringene for fordelingen av potten.

- DETTE ER VELDIG BRA i forhold til tidligere år, mener Svein Kristiansen i Forskerforbundet. Foto: Arne Asphjell/NTNU-Info

Fagforeningene gir inntrykk av at forhandlingene har gått rimelig greit. Man har unngått brudd, som ved Universitetet i Oslo.

Klare vinnere
I tråd med rammene kommer de vitenskapelige ansatte godt ut. Mens de utgjør 60 prosent av lønnsmassen ved NTNU, har de fått 59 prosent av den lokale potten, opplyser leder av Forskerforbundet, professor Svein Kristiansen.

- De har fått det de har krav på, sier han.

Midlertidige forskere taper
Men det går et klart skille innenfor denne kategorien. De fast vitenskapelige ansatte er blitt prioritert. Mens professorene har 19 prosent av lønnsmassen, utgjør deres andel av oppgjøret 39 prosent.

Midlertidig vitenskapelig ansatte har kommet ut med en relativt liten del, ifølge Kristiansen.

Akkurat hvordan oppgjøret slår ut, er ennå ikke klart, men vil bli nøyere kartlagt av partene fram mot et evalueringsmøte i desember.

- Meget fornøyd
- Vi er veldig godt fornøyd, spesielt for våre vitenskapelig ansatte, sier Magnar Hole i Tekna.

90 prosent av medlemmene deres er i vitenskapelige stillinger, mange av dem er stipendiater og postdoc, opplyser Hole.

- Vi ser store hull i oppgjøret for disse gruppene, men det har ikke vært mulig å få et bedre resultat slik situasjonen var, sier han.

– Det har vært god bruk av paragraf 2.3.4 [i Hovedtariffavtalen].

- FORNØYD, sier Magnar Hole i Tekna. Foto: Kjell Håve/NTNU-Info

Denne bestemmelsen åpner for individuell lønnstillegg på ”særlige grunnlag”. NTNUs nye lønnspolitikk ble for første gang brukt i årets lokaloppgjør. Universitetet ønsker å ha mulighet for å sette en markedslønn for å beholde ansatte med konkurransedyktig kompetanse.

Det er imidlertid ikke mange stipendiater, universitetslektorer og postdocer som benytter seg av denne muligheten, er inntrykket til Hole.

Teknisk-administrative i Tekna har fått mer enn lønnsmassen deres skulle tilsi, opplyser han.

NTL mindre fornøyd
Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU har en langt mer teknisk-administrativ profil i medlemsmassen sin. Sturla Søpstad er ikke like fornøyd:

- Førstestillingene har tatt ut nok, for å si det på den måten. Alle andre grupper har betalt for dette. [Individuell lønnsfastsettelse på ”særlig grunnlag”] skal brukes med omhu. Bruk av markedslønn er en trend i oppgjøret.

FAKTA

Forskerforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen ved NTNU. Ved NTNU har Forskerforbundet i underkant av 1000 medlemmer. Rundt 75 % av medlemmene innehar vitenskapelige stillinger (hvorav ca. 120 stipendiater), rundt 20 % arbeider i teknisk/administrative stillinger og ca. 5 % har bibliotekfaglige stillinger. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største foreningen i Akademikerne. Foreningen har 50 000 medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap, i forskjellige yrkessituasjoner og med ulike interesser. Ved NTNU har Tekna om lag 850 medlemmer (eksklusive studenter). NTL - Norsk Tjenestemannslag organiserer ca. 47 000 medlemmer i staten og virksomheter med offentlig tilknytning. NTL er medlem av LO og LO Stat. Kilder: Fagforeningenes nettsider

Søpstad har ved en tidligere anledning gitt uttrykk med sin misnøye med NTNUs nye lønnspolitikk.

Markedslønn kan gi seg store utslag ved nyansettelser. Selv med tilsvarende eller like arbeidsoppgaver, kan en nyansatt med markedslønn bli mye høyere lønnet enn ansatte med flere års ansiennitet på NTNU. Dette mener Søpstad kan være et problem på enkelte enheter.

- Det er også et problem for oss at enkelttilleggene for noen ansatte begynner å bli høye, sier han.

Han snakker om tillegg på opptil 100 000 kroner. Dette spiser av potten. LO-forbundet er for at midler blir strødd jevnt utover.

Han vil ikke gå ut med statistikk på hvordan hans medlemmer gjorde det i forhold til andelen av lønnspotten, men sier at 450 NTL-organiserte av 760 har fått individuelt tillegg.

Bevisst politikk
- Vi har ønsket å prioritere førstestillingene i dette oppgjøret, og det har vi fulgt opp gjennom alle møtene med partene. Det har vært god vilje blant partene til å fremme enkeltpersoner, sier personalsjef Arne Hestnes.

Hans tall viser at professorer og førsteamanuenser har fått 57 prosent av potten, mens de til sammen utgjør 31 prosent av lønnsmassen.

Den individuelle lønnsfastsettelsen har prioritert kvinner, konkurranseutsatte stillinger og personlig innsats, ifølge Hestnes.

Av:Tor H. Monsen