Ulike stipendiatlønninger skaper misnøye (7.11.08, 16:46)

Nyansatte stipendiater får høyere lønn enn allerede tilsatte stipendiater. Det skaper frustrasjon blant allerede ansatte stipendiater som sakker akterut.

Det mener Ingvild Strand, som er stipendiat ved Forskerskolen, er et problem som er underkommunisert. Forskerforbundet har i sin egen Handlingsplan for stipendiater slått fast at de skal ha bedring av lønns- og arbeidsbetingelsene for stipendiatene som en viktig målsetting. Det mener hun de ikke har fulgt opp i årets forhandlinger.

Flere lønnstrinn i forskjell
Situasjonen er nå slik at stipendiater tilsatt etter 1. mai 2008 skal avlønnes i minst lønnstrinn 45, mens stipendiater som ble ansatt bare måneder tidligere, ikke får en tilsvarende lønnsøkning og blir liggende på lønnstrinn 43.

- Vi har bedt Forskerforbundet legge inn krav om kompensering for allerede tilsatte stipendiater, sier Strand.

Frank Antun ved Forskerforbundet sier han ikke kan blande seg inn i lokale forhandlinger, men mener det kan være en fordel å få løftet opp i lønn stipendiatene som er tilsatt før dette tidspunktet.

- Vi satte datoen 1. mai 2008 fordi det da ikke kostet noe i forhold til oppgjøret. Dette ble den mest rimelige løsningen.

IKKE MULIG: Forskerforbundets Svein Kristiansen sier det ikke var mulig å få til en utjevning i etterslepet på stipendiatlønninger i år. Foto: Arne Asphjell/NTNU Info

Ikke ansiennitet
Professor Svein Kristiansen, leder for Forskerforbundet ved NTNU, forklarer hvordan lønnen forholder seg ved stipendiatansettelser:

- Hovedsakelig blir stipendiater ansatt i en stilling med kode 1017 hvor man får en ansiennitetsutvikling. Stipendiater med lønnsramme 1378 er en såkalt spennstilling som ikke gir noe ansiennitetstillegg. Men her gis det normalt en høyere begynnerlønn. Denne stillingskoden har i hovedsak blitt brukt på IME og DMF, hvor de har særlige problemer med å rekruttere stipendiater. Disse blir imidlertid tatt igjen etter hvert, fordi de stort sett blir stående på det lønnstrinnet de begynner på.

Kristiansen sier Forskerforbundet har forsøkt å ta opp skjevheten i lønn ved årets lokale forhandlinger, men ikke har fått gjennomslag for dette. Lokale forhandlinger er også den eneste måten å få det til på.

- Vi klarte det i fjor av en eller annen merkelig grunn, men da var det en annen type lokale forhandlinger enn det vi hadde i år. I fjor var potten såpass liten at vi bare prøvde å rette opp for enkeltgrupper. Vi skjønner at situasjonen er frustrerende, og vi har prøvd å gjøre noe med dette i de lokale forhandlingene. Det har likevel vært veldig liten vilje fra arbeidgivers side når det gjelder å finne løsninger for stipendiatene. Vi får inntrykk av at arbeidsgiver ønsker at stipendiatene skal fortsette med samme lønn. Et annet problem er at den sentrale endringen av lønnstabellen for kode 1017, som skjedde i år, ble gjort gjeldende for de som bli ansatt etter 1. mai, og det betyr at disse for høyere lønn enn de som allerede var ansatt før 1 mai.

Kristiansen sier også at det rent teoretisk er noe som heter 2.3.4.- forhandlinger som gjelder endring av oppgaver, men at denne løsningen er urealistisk for en stipendiat, siden oppgavene allerede er veldefinerte.

Forskerforbundet arbeider imidlertid for at NTNU i fremtiden bare skal bruke kode 1017 som både gir rom for økt begynnerlønn og ansiennitetstillegg.

- Noe som er en fattig trøst er at denne situasjonen gjelder generelt i Staten. For å forhandle opp stillinger med hensyn til lønn må vi gjene ofre de som allerede står i stillingene. Dette er likevel den beste av flere mulige løsninger, mener Kristiansen.

- Ellers er det ikke noe spesielt vi kan gjøre i år. Det er muligheter for endring ved mellomoppgjør eller lokale forhandlinger neste høst. Stipendiatene vil ellers få et opprykk når de når ett års ansiennitet. De som ble ansatt i januar vil få et opprykk neste januar.

- Vanskelig å forhandle lønn
Ingvild Strand opplever på sin side at det ikke er blitt tatt noen overordnede grep i denne saken og sier hun ikke vil bli overrasket om det hele koker ned til at den enkelte arbeidstaker må sørge for å korrigere denne systematiske skjevheten gjennom privatiserte lønnsforhandlinger med sin nærmeste overordnede.

- Det synes i det hele tatt å være slik at stipendiater ikke gis reell anledning til å forhandle lønn når de får stillingstilbudet; mange blir møtt med antikvariske arbeidsgiverholdninger og -utsagn om at dette ikke er vanlig for stipendiater. I praksis virker det som at de fleste nytilsatte stipendiater blir innplassert i lavest mulige lønnstrinn innenfor kode 1017, nå altså oppjustert til lønnstrinn 45.

Av: Solveig Hovstein