MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Hva verdens akademikere tjener (11.11.08, 15:08)

En global studie har sett på de relative lønningene innenfor akademia.

Ikke overraskende: Vitenskapelig ansatte i høyere utdanning i Saudi-Arabia er de best betalte på planeten, også sett i forhold til landets levestandard. En gjennomsnittlig akademiker kan cashe inn 6.611 $ i månedslønn. Også USA, Canada og Australia betaler sine akademikere svært godt. Bunnen av skalaen tilhører Kina og India. Kina betaler sine akademikere 1.182 $ i gjennomsnitt.

Undersøkelsen – som er utført av Boston College Center for International Higher Education – har undersøkt 15 land med data fra årene 2004-2007. Studien har benyttet såkalt kjøpekraftsparitet for å beregne lønningenes størrelse på tvers av landegrenser.

Mer overraskende resultater finner forskerne ved å se på lønningenes nivå i forhold til bruttonasjonalprodukt per innbygger: En indisk forsker tjener mer enn åtte ganger sin andel av BNP (per capita). I motsatt ende er Frankrike: Akademikerne tjener 1,5 ganger BNP per capita.

Undersøkelsen har også sett på hvordan lønningene utvikler seg gjennom karrieren: Fra begynnerjobben til toppen av lønnsstigen innenfor akademia gjør en kinesisk forsker et lønnshopp på 170 prosent. En tilsvarende tysker må nøye seg med 39 prosent.

Forfatterne bak studien advarer om at tallene er anslag, og at data i mange land er mangelfulle, eller uegnet for direkte sammenligning mellom land, refererer University World News.

Les mer på University World News