LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Næringslivets Idefond (12.11.08, 16:27)

En kort usignert notis på Innsida forteller at Næringslivets Idefond legges ned.

Slik NTNU utviklet fondet var dette ikke uventet. Den angitte begrunnelsen for nedleggelsen er imidlertid en form for historieomskriving, i beste fall uttrykk for en spesiell historieforståelse. En slik forståelse er etter mitt syn til skade for NTNU framover. Vi verken bør eller kan skylde på staten.

Næringslivets Idefond ble initiert av NTNU og etablert med stor velvillighet fra et næringsliv som ville hjelpe det nye universitetet. Daværende NTHs gode relasjoner var bakgrunnen. Utgangspunktet var fantastisk og kunne ført NTNU i retning av stor privat fondsoppbygging slik mange universitet nyter godt av. Det er trist at NTNU ikke evnet å utnytte muligheten.

NTNUs fagmiljø er selvsagt alltid avgjørende i eksterne relasjoner. Gode fagfolk får naturlig gode partnere i samfunnet både ut fra hva de utretter og fordi tidligere studenter verdsetter dem. Det er imidlertid en sammenheng mellom hva fagmiljøene kan utrette og de institusjonelle rammene. Næringslivets Idefond ble gjort til den institusjonelle rammen for å ivareta sentrale eksterne relasjoner. Andre tiltak ble sendt i utlendighet til "fagmiljøet".

Institusjonen NTNU evnet ikke å utnytte sitt flotte utgangspunkt. De mange etablerte relasjonene forvitret og nye institusjonelle relasjoner ble ikke utviklet. Noen regionale relasjoner ble prioritert. I stedet for å videreutvikle den kultur som hadde frembrakt velvilligheten og støtten fra næringslivet, ble det lagt vekt på å bygge opp noe nytt. Nye koster skulle få skikk på sakene! Per Morten Schiefloe ble referert slik i 1998: "Stikkord - Næringslivets (r)evolusjonsfond for NTNU."

Det mest skadelige (for NTNU) ved fondets virkemåte kan f.eks. leses i Adressa i 2005.

"En glimrende idé, mener finansminister Per-Kristian Foss (H) og næringsminister Børge Brende (H) som bevilger fire millioner til sentret i Perleporten på Gløshaugen:

- Vi trenger flere fora som dette, hvor næringsliv og forskningsmiljøene møtes. Vi ønsker større bevissthet på at det er mye å hente på å samarbeide, sier Brende.

Ideen er enkel: Før studenter og forskere fra ulike fagfelt sammen med folk fra næringslivet. Målet er å få folk som tenker forskjellig til å tenke sammen."

Skaden for NTNU var at Foss og Brende ble forledet til å tro at deres bevilgning skulle få NTNU til å gjøre noe nytt. Det er som kjent vanskelig å begynne med noe man allerede gjør.

Noen av NTNUs faglige miljøer nøt selvsagt godt av bidrag fra fondet og ivaretok sine eksterne relasjoner (på linje med andre fagmiljø som ikke fikk støtte), men fondet oppnådde ikke å videreutvikle den posisjon og tillit i næringslivet som var til stede da fondet ble etablert.

Når næringslivet ikke lenger ville støtte fondet på en interessant måte fikk man utvirket statlig støtte (Foss og Brende) en periode. Heller ikke den statlige støtten klarte man å opprettholde.

Jeg håper nedleggelsen av Næringslivets Idefond også innebærer en erkjennelse av at den veien man i sin tid valgte ikke fører fram. Det er på tide å gjøre andre veivalg og foreta andre prioriteringer. Det er ikke nok å skifte organisatorisk ramme på Idefondets og de nye kostenes forestillinger om hvordan et universitet skal fungere.

Etableringen av en stab for næring og nyskaping er bra. Det er utviklet mange nye store samarbeidsavtaler med næringslivet i det siste. Det kan bli bra, men fremdeles må det en stor ryddejobb til. Jeg foreslår at rektor fortsetter med å fjerne uttrykket ”Det skapende universitet” fra vår logo. NTNU må være det eneste som har den forestillingen at det er verdt å framheve at et forskningsbasert universitet er skapende, men det var av de tingene som kom flygende med nye smarte folk som mente det var en ny ide at NTNU skulle bli skapende.

Lykke til.

Tore R. Jørgensen