Dekanene vil ansettes (16.11.08, 18:59)

Valgt eller tilsatt ledelse? Under oktobermøtet åpnet NTNUs styre for å gjeninnføre ordningen med valgt dekanat. Nå har Universitetsavisa spurt dekanene hva de mener.

Det var under styremøtet i oktober hvor spørsmålet om ordningen med tilsatt rektor burde videreføres, at Rigmor Austgulen tok ordet og poengterte at selv om hun støttet videreføring av ordningen, kunne hun godt tenke seg alternative ordninger på nivå 2 og 3. Spesielt når det gjelder nivå 2 – dekan – mer enn antydet Austgulen at hun kunne tenke seg å gå for valgt ordning. Under debatten som fulgte uttrykte flere styremedlemmer sympati for hennes syn.

Styret signaliserte at man vil komme tilbake til dette spørsmålet i desembermøtet.

De vet best hvor skoen trykker, som har den på: Universitetsavisa har ringt til samtlige dekaner ved NTNU og spurt hva de mener. Dekanene i dag er tilsatt.

Dekanatets majoritetsoppfatning er helt klar: Av syv dekaner går seks inn for å videreføre dagens ordning. Dekan Arne Sølvberg står alene på valgt ledelse, men han er ikke glødende i sin overbevisning.

Katrine Skretting, HF:
Jeg mener det vil være best å videreføre gjeldende ordning med tilsetting av dekan. Fordelen med valg er større åpenhet i prosessen fram mot å fylle posisjonen, samt økt medvirkning. Mot dette kan innvendes at å stille til valg er en ganske krevende prosess. Jeg vet det, jeg har selv tapt et rektorvalg ved NTNU. Selv om jeg er tilsatt at rektor, føler jeg en sterk lojalitet til fakultetet, og jeg opplever at instituttstyrerne er lojale mot meg, selv om de er valgt. Jeg tror ikke min lojalitet til fakultetet vil bli styrket om jeg skulle være valgt. Når det gjelder forholdet til Rektor, må han uansett kunne forvente at jeg iverksetter hans beslutninger samvittighetsfullt. Fordi lederoppgavene er blitt mer omfattende, tror jeg utviklingen går mot tilsatte instituttledere, men kanskje kan enhetene selv ved det forestående lederskiftet på instituttnivå bestemme dette selv.

Tore Haugen, AB
Jeg kan ikke se at det er store forskjellen mellom en valgt og en tilsatt dekan når jeg ser det i forhold til slik det vært i perioden fra 2005. Det viktige vil uansett være hvorvidt man stiller krav om faglig og vitenskaplig bakgrunn. Tilsatt leder har sine klare fordeler, spesielt i situasjoner hvor organisasjonen har behov for å få gjort endringer. Da er det en fordel med en enhetlig, tilsatt ledelse.

Stig Slørdahl, DMF
Jeg er prinsipielt for tilsatte ledere på alle tre nivåer. Dette er den beste måten å sikre gode ledere. Jeg tror allikevel det ikke er riktig nå å gå for ansettelse ved instituttene hvis det er slik at de selv ønsker valg. Hovedargumentet for ansettelse er der er den beste måten å sikre medvirkning. Med en ansatt leder er det lettere for institusjonen å stille krav om at de ansatte får være med i prosessene. En valgt instituttleder kan vise til at man er valgt, og derfor har et mandat til å representere de ansatte. Hvis man ikke er egnet til jobben, er det også lettere å gjøre endringer med en tilsatt leder enn en valgt leder. Når det gjelder lojalitet, skal den uansett gå til institusjonen, om man er ansatt eller valgt.

Arne Sølvberg, ME
Jeg er tilhenger av valgt leder på alle tre nivåer, men er også tilhenger av enhetlig ledelse over det hele. Når det gjelder Rektor, kan jeg ikke se at det eksisterer noe realistisk alternativ til å videreføre dagens ordning med tilsetting dersom vi skal beholde enhetlig ledelse. Jeg heller mot valgt ordning for dekan og instituttleder, men mener at vi også kan leve med tilsetting gitt at de ansatte har tilstrekkelig innflytelse i prosessene både for utpeking av kandidater og for seleksjonen, enten i valg eller tilsetting. Imidlertid synes jeg at den valgordningen vi har hatt ikke er god, og mener at svakheter i valgordningen kan være et argument for tilsetting. Valgreglementet bør i alle fall gås grundig igjennom. For eksempel deltar studentene i liten grad i valgene, og deres stemmer får derfor urimelig stor innflytelse.

Ingvald Strømmen, IVT
Det viktigste er ikke om den aktuelle leder, uansett nivå, er valgt eller tilsatt, men at det kommer dedikerte personer, som har lyst til og evner å være ledere, inn i disse stillingene. Jeg tror at tilsetting bedre sikrer at NTNU får dyktige ledere på alle nivåer enn en valgprosess vil gjøre. Ledelse av en kunnskapsorganisasjon som NTNU handler om å utvikle et universitet til beste for nasjonen, våre studenter og ansatte, profilering og markedsføring nasjonalt og internasjonalt, faglig ledelse og strategiarbeid, organisasjonsutvikling, økonomi og administrasjon. I en tilsettingsprosess vil kandidatene bli testet på sine evner til å utføre disse oppgavene, mer inngående enn i en valgprosess. Samtidig er jeg av den oppfatning at de ansatte og studentene må ha medvirkning i tilsettingsprosessen. Lederen må være akseptert av de ansatte og studentene. Min holdning er at lojaliteten går til NTNU som institusjon. Skal vi lykkes i å nå våre mål må ansatte på alle nivå arbeide for dette.

Bjørn Hafskjold, NT
Vi bør få mer erfaring med dagens ordning før vi trekker en konklusjon og eventuelt snur. Av prinsipp går jeg for tilsetting på alle tre nivåer. Fordi: Dagens utfordringer krever en mye sterkere organisasjon enn det vi har i dag, og de krever gode ledere. Da blir spørsmålet hvordan man finner fram til disse. Med valg blir prosessen mer demokratisk, men også mer tilfeldig i den forstand at få velgere kan avgjøre utfallet uten at det bygger på en helhetlig vurdering. Derfor mener jeg tilsetting er best egnet for å finne de riktige lederne. Når det gjelder lojalitet, skal den gå både oppover og nedover. Det avgjørende er hvilken rolle man som dekan eller instituttleder ønsker å spille i organisasjonen: Representerer man hele organisasjonen, eller sin enhet? Men uansett må man uansett må arbeide for hele organisasjonens beste.

Jan Morten Dyrstad,SVT
Med enhetlig ledelse i hele organisasjonslinjen, må vi ha åremålstilsettinger på alle tre nivåer. Tilsatte instituttledere er viktigst, tilsatte dekaner litt mindre viktig, mens tilsatt rektor er minst viktig. Universitetet står overfor helt andre utfordringer i dag enn for 10-15 år siden. Vi er en kompleks og krevende organisasjon som fordrer ledere med kompetanse på en rekke områder, ikke bare forsknings- og undervisningskompetanse: I det daglige blir både instituttledere og dekaner stilt overfor krevende organisatoriske, administrative og personalmessige oppgaver. Tilsetting er den beste garantien for å rekruttere dyktige ledere. En tilsettingsprosess, selvsagt med medvirkning fra ansatte og studenter, gjør det mulig å vurdere kandidatenes kvalifikasjoner mot et sett av kriterier. Når det gjelder lojalitet, tilhører lederne på alle nivåer en linjeorganisasjon. NTNUs styre sitter med totalansvaret, og det er styrets beslutninger vi har til oppgave å sette i verk. Men lojalitet må ikke forveksles med servilitet.

Axel Christophersen, VM
Det kan være et poeng at Vitenskapsmuseet var den første fagenheten som fikk enhetlig tilsatt ledelse i 2002. Det er full oppslutning om denne ordningen blant de ansatte. Hovedargumentet er at ledelsen er blitt mer tydelig, konsekvent og profesjonell, hvilket er viktig i tider med store endringer i organisasjon og arbeidsoppgaver. Medvirkning sikres ikke først og fremst gjennom valgte ledere, men gjennom effektive ordninger for medvirkning og medinnflytelse, og dette er ikke avhengig av om leder er valgt eller tilsatt.

Museet går nå inn for å tilsette ledere også på seksjonsnivå.

Av Tore Oksholen