CAMPUSUTVIKLING
- I gang innen to år (18.11.08, 20:52)

Rektor Torbjørn Digernes på telefonen etter møte med statsråd Tora Aasland: - Vi er noen skritt nærmere byggestart. Om ikke spaden er i jorda i løpet av de to nærmeste årene, har jeg et godt håp om at vi i det minste er i gang med byggeprosessen.

Prosjekt campusutvikling fikk farten satt kraftig ned da Kunnskapsdepartementet i vinter satte foten ned for private aktører. Dermed fikk ikke NTNU lov til å selge unna eiendommer på Dragvoll til en privat partner, som i neste omgang kunne bygge og utvikle campus for universitetet.

Utbygging av Dragvoll, med nytt bibliotek/læringssenter, har hele tiden stått øverst på byggelista. (Ill.)

Etter dette har alternativet vært å stå i statlig byggekø. Men i den køen kan man i verste fall blir stående i mange år uten at noe skjer. Rektor Digernes har vært klar på at dette er en situasjon man ikke kan leve med.

Prislapp: En milliard
Styrets vedtak fra mai er en plan for campusutvikling som er basert på en tocampusløsning. Planen har en kostnadsramme på en milliard kroner i fase 1 og foreslår konkrete, prioriterte tiltak innenfor en tiårsperiode. Men det ville ikke være mulig å gjennomføre tiltakene innenfor den ordinære bevilgningsrammen.

Utbygging av Dragvoll, med nytt bibliotek/læringssenter, har hele tiden stått øverst på lista. Deretter kommer en større oppgradering av eldre og lite funksjonelle laboratorier i blant annet kjemiblokk 3 og 4 og i kjemihallen. Også byggeprosjekter i Vitenskapsmuseet og i biblioteket er høyt prioritert.

På Gløshaugen står oppgradering av laboratorier øverst på prioriteringslista.

Behandling først i 2011
Nye signaler fra departementet for noen uker siden, fikk Digernes til å be om et møte med Aasland. Departementet foreslo en ny framdriftsplan for den såkalte KS1-prosessen, som la opp til at konseptvalg for prosjektet først ville bli behandlet i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.

Ledelsen både ved NTNU og HiST fryktet at en så kraftig forsinkelse i forhold til opprinnelig plan, kunne føre til at presserende utbyggingsbehov for begge institusjonene ville forbli udekket i mange år framover. Møtet med statsråden gikk av stabelen tirsdag, og på telefon etterpå kan rektor Digernes berette om fornyet optimisme.

- Ser lysere nå
- Jeg ser lysere på situasjonen nå, med hensyn til framdrift av prosjektene. Statsråden har kommet med signaler som tilsier at det vil være rom innenfor den gjeldende budsjettsituasjonen for å komme i gang., sier Digernes.

- Aasland var positiv til muligheten til å se separat på konkrete prosjekter som må realiseres for å tilfredsstille umiddelbare behov ved institusjonene. Hun så behovet for så raskt som mulig å avklare de valgene institusjonene står overfor, sier Digernes

HiST og NTNU skal nå levere en oversikt over slike prosjekter til Kunnskapsdepartementet. Det vil så bli en behandling i møter mellom institusjonene, Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet.

- Tilfreds statsråd
- Prosessen kan ende opp i beslutning om å sette i gang konkrete byggeprosjekter, der hvor disse er i tråd med departementenes og stortingets krav til dokumentasjon og behandling av statlige investeringsprosjekter. Det vil i denne prosessen også bli konkretisert hvilke prosjekter som trenger en alternativ analyse for beslutning om lokalisering, sier Digernes.

NTNU-rektoren forteller at det i møtet med Aasland ble lagt vekt på at det er mange samarbeidsinitiativ i gang mellom HiST og NTNU, og at disse har utviklet seg godt i prosesser som har foregått uavhengig av campusprosjektet. Konkrete eksempler bare i senere tid, er lærerutdanning, skrivesenter, og helseklyngen.

- Aasland var meget tilfreds med dette, sier Digernes.

Digernes sier at han ser på signalene fra statsråden som en meget positiv utvikling; i retning av tidligere oppstart av prosjekter enn det som ble forespeilet i tilbakemeldingene fra Kunnskapsdepartementet før tirsdagens møte.

Spaden i jorda?
- NTNU har flere laboratorieprosjekter som nå er blitt presserende, ikke minst på grunn av økningen i den energirelaterte forskningen som nå kommer som oppfølging av klimaforliket i Stortinget. For øvrig var det viktig fra vår side å understreke at behovene for bedring av læringsmiljøet og rom for ekspansjon for fagene på Dragvoll, ikke må bli lagt til side i en prosess der eksterne behov driver fram andre deler av NTNUs campusutvikling, legger han til.

- Er den første spaden i jorda i løpet av de kommende to årene?

- Om ikke den er i jorda, har jeg et godt håp om at byggeprosessen skal være i gang i løpet av dette tidsrommet, sier rektor Torbjørn Digernes.

Av Tore Oksholen