MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

- Jeg vil lære hele livet (21.11.08, 10:03)

Johanne Aurora Røkholt (18) visste hun skulle bli forsker før hun hadde fylt 4. Da hun vant prisen ”en drømmedag med en forsker” valgte hun NTNU, og fikk landets første kvinnelige fysikkprofessor med på kjøpet.

Johanne Røkholt er fra Eidsvoll og går siste året ved IB (International Bachelor)- linja på videregående i Lillestrøm. Hun deltok i Forskningsrådets konkurranse Unge forskere 2008 og vant en spesialpris for sin studie ”What is the efficiency of a hydrogen toy car - Where does the greatest energy loss occur?”.

RANDI HOLMESTAD var landets første kvinnelige fysikkprofessor. Har hun en etterfølger i Johanne Røkholt? (foto: Tore Oksholen)
I sin undersøkelse tok attenåringen for seg effektiviteten til en hydrogendrevet leketøysbil. Det snakkes om morgendagens hydrogensamfunn, men hvor energieffektiv er denne teknologien?

I bedømmelsen heter det blant annet: Hun ”har planlagt og gjennomført eksperimentene effektivt og behandlet dem med øye for feilkilder og statistikk … Røkholt er uten tvil et talent for formidling av forskning”.

Hvorfor NTNU?
Da hun ble spurt om hvor hun ønsket å tilbringe drømmedagen sin, svarte den unge kvinnen NTNU.

Hvorfor?

AVANSERT: Prisvinneren kom til NTNU blant annet for å studere avanserte maskiner. Det fikk hun. (foto: Randi Holmestad)
- Når det gjelder teknologi og naturvitenskap, er det ikke noe alternativ til NTNU i Norge. Jeg har aldri vært her før, og syntes det kunne være spennende å se noe nytt – ikke minst å få studere mange spennende instrumenter!

- Har du fått mer, eller mindre, lyst til å studere her etter denne dagen?

- Mer. Det var spesielt to siv.ing.-studenter som fortalte om hvor bra studiemiljøet og undervisningen er som ga mersmak.

Men selv om hun har fått et positivt inntrykk, øker ikke det nødvendigvis sannsynligheten for at Johanne Røkholt blir NTNU-student. For NTNU er på ingen måte det eneste universitetet hun har i kikkerten. Universitetet i Oslo, et skotsk og to amerikanske universiteter står også på hennes søkerliste.

USYNLIGE BARRIERER: Randi Holmestad har fått et mer nyansert syn på kvotering. - Det fins barrierer man ikke ser så lett, sier hun. (foto: Tore Okhsolen)
Hun var først
Professor Randi Holmestad fikk ansvaret for å organisere Johannes drømmedag. Det var ventelig ingen tilfeldighet at Forskningsrådet ga henne oppdraget. Da Universitetsavisa gjorde et portrettintervju med Holmestad i september 1999, kom vi til at hun med sine 31 år etter all sannsynlighet var landets yngste kvinnelige fysikkprofessor. Senere har flere kommet til, med utnevnelser med tilbakevirkende kraft, men Holmestad var først.

Om Holmestad har banet vei for unge kvinner i naturvitenskapen? Det er hun på ingen måte sikker på.

- Jeg syntes faktisk det var helt ok å være ung kvinne i det miljøet den gangen. Jeg ble tatt godt imot. Det var dessuten flere kvinner der også den gang og i dag er vi sju kvinner i faste vitenskapelige stillinger ved instituttet, forteller hun.

Først imot, nå for
Professor Holmestad går så videre til å forklare at hun nå er for øremerkede stillinger for kvinnelige professorer, noe hun som ung kvinne var imot.

IDEALISTISK: Johanne Aurora Røkholt vil redde verden. Derfor vil hun studere naturvitenskap. (foto: Tore Oksholen)
Hun møter straks innvendinger fra Johanne Røkholt, som ikke kan skjønne at noe annet enn ren dyktighet skal være utslagsgivende.

Holmestad forklarer at hun etter hvert har innsett at det fins nettverk og barrierer som ikke er så lett å få øye på.

Røkholt nikker tvilende, fremdeles skeptisk.

Vi spør Holmestad om hun synes hun møter holdningene til en yngre versjon av seg selv. Hun smiler og svarer: ”Kanskje.”

Vil redde verden
Det er altså langt fra sikkert om den unge prisvinneren blir NTNU-student. Helst kunne hun tenkt seg Wesleyan University i Connecticut. Dette har blant annet sammenheng med at hennes mor er amerikansk.

Røkholt benekter at hun har noe fantastisk bra karakternivå. Hun nøyer seg med at det er ”ikke så verst”. Men hun er en ubendig nysgjerrigper. Det er drivkraften.

- Jeg har villet bli forsker fra jeg var treåring, det har liksom aldri vært spørsmål om det. Jeg vil lære nye ting hele livet. Finne ut ting ingen andre vet. Det er det som er moro. Jeg vil redde verden – derfor vil jeg helst forske på energi og miljø – nanoteknologi, materialer, fysikk og kjemi.

Av Tore Oksholen (tekst og foto)