Nordmenn og svensker Europas heimfødinger? (26.11.08, 09:22)

Norsker og svensker er blant de dårligste i store deler av Europa i de store europeiske språkene. Nå jakter språkfagene etter masterstudenter.

- Internasjonale undersøkelser viser at norsker og svensker er på bunn i Vest-Europa når det gjelder evnen til å kommunisere på tvers av kulturer, forteller førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.

Hellekjær innledet over tittelen ”Arbeidslivets behov for kompetanse i fremmedspråk” under rekrutteringsseminaret som Tysk og Fransk holdt på Dragvoll mandag.

Ingvild Folkvord og Glen Ole Hellekjær vil rekruttere flere til tysk og fransk. (foto: Tore Okhsolen)

Hellekjær har gjort en undersøkelse på fremmedspråk i norsk næringsliv. Rapporten var med og la grunnlaget for Kunnskapsdepartementets stortingsmelding fra mai i år, med tittelen ”Språk bygger broer – språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne.”

Hellekjærs studie er den største spørreundersøkelsen om næringslivets forhold til språk som er gjennomført i Norge. Den viser at språk som tysk og fransk ikke er alene om å skåre lavt når det gjelder næringslivsfolks språkferdigheter. Også når det gjelder engelsk står det til dels dårlig til.

Broken English
- Vi har en tendens til å tro vi er bedre i engelsk enn hva vi faktisk er, sier Hellekjær.

- Svært mange har bare videregåendeengelsken å bygge på, og det er på ingen måte godt nok.

For de store språkene på det europeiske fastlandets del, beretter respondentene i Hellekjærs undersøkelse om en rekke tilfeller hvor de mistenker at de har gått glipp av kontrakter på grunn av språklige misforståelser.

Språk handler om mer enn ren ordforståelse. Kan man ikke et språk ordentlig, risikerer man å begå kulturelle tabber, som i verste fall fornærmer eller støter potensielle kunder bort. Feilleveranser, tapte salg eller kontrakter, sosial isolasjon på kurs og konferanser, er andre vansker det rapporteres om.

- Mer enn praktisk nytte
Det var den praktiske nytterverdien av språkkunne Hellekjær berettet om for et førtitalls laveregrads studenter. Målet med seminaret var i første rekke å rekruttere flere studenter til masternivå innen språkfagene. Men man har også et klart sideblikk på andre fag, som ingeniør- og teknologistudier, hvor studentene trenger bedre språkferdigheter når de skal ut i yrkeslivet.

Førsteamanuensis Ingvild Folkvord ved Tyskseksjonen hilser vektleggingen på praktisk nytte og næringslivets behov velkommen. Hun poengterer imidlertid at fremmedspråksstudier gir mye mer enn språkferdigheter.

- Det er viktig å legge vekt på at flerspråkligheten har en allmenn nytte, også i yrkeslivet. Men det er også viktig å være klar over at med bakgrunn i litteratur-, kultur- og språkstudier har fremmedspråksstudentene mye mer å fare med. De har en kompetanse som trengs både i skole, media og i viktige deler av kulturlivet i dette lille landet vårt, sier Folkvord.

Ekstrapoeng for språk
Både Hellekjær og Folkvord er enig i at de ser tendenser til at fag som tysk og fransk er i ferd med å bli satt mer pris på.

- Et konkret uttrykk for det er at fremmedspråk – minus engelsk – i videregående nå skal gi ekstrapoeng ved opptak til universitetet, på lik linje med mattematikk og naturfag, sier Hellekjær.

Han gjør også et poeng ut av at lektorene var lønnsvinnere ved fjorårets oppgjør, noe som medførte at språklektorer fikk et påslag i lønna på 50 000 kroner.

Av Tore Oksholen(tekst og foto)