LESERBREV

Torberg Falch: Makroøkonomisk styring (26.11.08, 11:40)

Ingeniør Trond Andresen har skrevet innlegget ”Finanskrisa - ingeniørene bør nå bry seg” i Universitetsavisa. I lys av finanskrisa hevder han at makroøkonomien er lite robust og har innebygde ustabiliteter. Han ønsker derfor bedre reguleringsordninger, og konkluderer med at ”Økonomene har demonstrert at de er impotente”.

Det er ikke økonomene som har bygd det makroøkonomiske systemet. Det består av flere millioner aktører, forbrukere og bedrifter, som handler ut fra egne ønsker og interesser i en mengde markeder. Økonomifaget har påpekt at det ofte kan være såkalt markedssvikt. Ved markedssvikt får man ikke maksimalt ut av ressursene og teknologien vi har til rådighet. Det er dermed grunnlag for at myndighetene kan prøve å påvirke markeder i en retning der man får mer ut av innsatsen. Det kan gjøres enten ved å regulere private markeder eller ved å foreta produksjonen helt eller delvis i offentlig regi. Miljøproblemer er et eksempel, F&U et annet. Det er kanskje slike reguleringer Andresen har i tankene, siden summen av alle markeder er det vi kaller makroøkonomien. Men kanskje tenker han på det vi kaller makroøkonomiske virkemidler; pengepolitikk (renter og likviditet) og finanspolitikk (skatter og størrelsen på offentlige budsjetter).

Andresen mener at det må brukes metoder fra styring av komplisert prosessanlegg for å styre økonomien. Jeg håper at ingeniører og andre ”bryr seg” om samfunnsutviklinga. Andresen og alle andre er selvfølgelig velkommen til å prøve å bidra til økt innsikt. Det er forskningsbidrag som bringer kunnskapen videre og som gir grunnlag for bedre reguleringer og styringssystemer, og ydmykhet i forhold til andre fag og metoder hjelper. Her er bare en advarsel om at det ikke er lett. Hvis man skal prøve å styre ”samfunnsmaskineriet”, må man være oppmerksom på at det er millioner av ”hendler” som blir justert hver dag av uavhengige individer og bedrifter. Hver av oss handler ut ifra de forventningene vi har om framtida og de insentivene vi står ovenfor, uten særlig omtanke for hvordan det påviker makroøkonomien. Forventninger og insentiver endres ofte, og derfor oppfører vi oss aldri på eksakt samme måte som vi gjorde i går.

Samfunnsøkonomifaget har ikke så mye gjennomslag at alt myndighetene gjør er i tråd med vanlige økonomisk teori og empiriske økonomiske studier. Økonomisk politikk påvirkes av en rekke andre synspunkt. Økonomifaget er ikke så ”potent” at alt som går bra eller dårlig skyldes god eller dårlig faglig utvikling. På den annen side, de sterke utslagene i de internasjonale finansmarkedene i høst har vært overraskende for de fleste økonomer. Finansmarkedene har de siste tiårene blitt mer effektiv, i hovedsak på grunn av bedre IT-teknologi og tettere integrering av internasjonale finansmarkeder. Det har bidratt til mer tilgjengelig kapital til å finansiere gode kommersielle prosjekter. Det har generert mye risikokapital, men kanskje gjort systemet mer sårbart når uforutsette forhold oppstår.

Økonomier har gjennom alle tider vært utsatt for overraskende begivenheter. Stabiliteten i et økonomisk system er i stor grad knyttet til hvor raskt økonomien tilpasser seg de nye forholdene. Det er en rekke økonomiske mekanismer som automatisk bidrar til en utvikling i retning av en normalsituasjon, men offentlige inngrep kan framskynde prosessen.

Et helt stabilt økonomisk system krever at forventningene om framtida ikke endres, at man har full kontroll på insentivene og at det ikke kommer uforutsette hendelser som for eksempel store teknologisk gjennombrudd. Men man må samtidig passe på at insentivene til F&U, innovasjon, gründervirksomhet og knoppskyting ikke blir svake. La meg ta et eksempel som har et langsiktig perspektiv. Vi ønsker at læringen til dagens barn og unge skal bidra til å gjøre dem og landet mest mulig framgangsrikt på sikt. Men læring foregår i kompliserte prosesser som involverer holdninger og insentiver til lærere, skoler, foreldre, venner og samfunnet forøvrig. Går det an å tenke seg et styringssystem som enkelt og greit fører til at kunnskapsnivået til elever og studenter blir så godt som mulig? Styringssystemet må gi insentiver til at alle individer handler slik at det er mest mulig til gagn for samfunnet.

Økonomer er opptatt av styringssvikt. Det kan være gode argumenter for å prøve å påvirke markeder, men det er alltid svært krevende å hindre at slik styring får noen utilsiktede virkninger. Det er ikke et generelt tall på hvor omfattende styringssvikt er, og dess mer innsikt, fra økonomer eller andre, dess mindre kan styringssvikten bli.

Norge er i en gunstig posisjon nå relativt til de fleste andre land. Norske banker er relativt lite berørt av uroen i internasjonale finansmarkeder, og vi har svært sterke statsfinanser. Likevel, som økonom kan jeg kanskje trøste meg med at vi har opplevd Tsjernobylkatastrofen, ”Alexander Kielland”-plattformens kantring, svære klimautslipp på Melkøya, raset i Hanekleivtunnelen, datamaskinkræsj, osv.

Torberg Falch
Institutt for samfunnsøkonomi