Animert kloningsformidling
(27.11.08, 08:29) Innbrudd på forskningslaben hvor viktig klonemateriale har gått tapt. Dette er et av scenarioene i et program som skal lære elever om kloning. |
HAR FORSKET PÅ KLONING: Ragnhild Lyngved har forsket på kloning av alpefiol og vært med på å utvikle et animasjonsprogram om kloning til elever i videregående skole. |
Doktorgradsstipendiat Ragnhild Lyngved har jobbet med kloning av planter i sitt doktorgradsprosjekt. En tredjedel av doktorgraden hennes har bestått i å formidle kunnskap om kloning gjennom et animasjonsprogram for biologielever på videregående skole. Programmet har hun utviklet sammen med Øystein Sørborg og Wenche Erlien. Det har fått navnet "Kloning av planter" og er lagt ut på viten.no, et nettsted med undervisningsprogrammer som forsøker å vise naturvitenskaplige fenomener på en illustrativ måte.
Krimgåte
I programmet får elevene prøve seg i et forskningslaboratorium og møte Lyngved som forsker. Brukerne gis roller som elever ved et sommerkurs i hennes forskningslaboratorium. Det skjer et innbrudd i laboratoriet, og elevene blir involvert. For å løse mysteriet må elevene opparbeide seg en god forståelse for kloning. I det virtuelle laboratoriet må de analysere prøver for å finne ut av hvilket stoff som har forsvunnet.
I animasjonsprogrammet blir det tatt utgangspunkt i plantekloning, for så videre å belyse kloning generelt. Elevene lærer om kloning av gener, celler og hele organismer, både planter, dyr og mennesker.
Samfunnsansvar
Programmet skal gjøre det lettere for elevene å kunne delta i samfunnsdebatten på feltet. De lærer om biologien og teoriene bak, men samtidig om hvordan disse teoriene ble til, og om de samfunnsmessige aspektene ved kloning.
FAKTA | Fredag forrige uke forsvarte Ragnhild Lyngved doktorgradsoppgaven «Somatic embryogenesis in Cyclamen persicum. Biological investigations an educational aspects of cloning». I denne har hun sett etter alternativer metoder for å dyrke fram planten alpefiol med kunstige frø, ettersom metoden som brukes nå er dyr og gir mer variable planter enn ønskelig. Som en del av avhandlingen har hun jobbet med det animerte undervisningsprogrammet "Kloning av planter", myntet på elever i videregående skole. | Tradisjonelt har det i skolen vært fokus på rene fakta. Det er produktet som har fått mest oppmerksomhet. Ved å fokusere mer på prosessene som ligger bak forskningsresultatene og de samfunnsmessige sidene, håper Lyngved å gjøre elevene mer motivert for å lære naturfag. Det er viktig at de har kjennskap til etiske dilemmaer rundt kloning, mener hun.
- Som forsker ser jeg det å formidle kunnskap fra forskningen min som et samfunnsansvar. Forskning innen bioteknologi kan være forbundet med risiko. Det er derfor spesielt viktig for forskere å formidle kunnskap og forståelse rundt kontroversielle temaer og vise etisk bevissthet i forhold til hvilke samfunnsmessige konsekvenser forskningen gir, sier hun.
Aktivt brukt
Siden programmet "Kloning av planter" ble lagt ut på viten.no, har 5000 elever brukt det. En mindre del av programmet er lagt ut som en egen enhet. Denne eneten har fått navnet "Kloning" og er så langt brukt av 11 000 elever.
Lyngved undersøkte om elevene ble mer interessert i kloning og lærte mer om emnet gjennom dette programmet. Hun benyttet seg av gruppeintervjuer og spørreundersøkelser blant elever ved videregående skole i Trondheimsområdet. Her fant hun at kunnskapsnivået og interessen for kloning økte blant de med liten interesse fra før. Det ble også funnet indikasjoner på at den kontekstbaserte tilnærmingen var positiv både med tanke på økt interesse og kunnskap. 44 elever var med på undersøkelsen.
Med utgangspunkt som biolog og med litt erfaring i didaktikk synes Lyngved det har vært både spennende og utfordrende å ha en så tverrfaglig doktorgradsoppgave med biologi, matematikk og fagdidaktikk i oppgaven, selv om hun kunne tenkt seg å gå enda mer i dybden på hvert av områdene.
Tekst og foto: Solveig Hovstein |