UNIVERSITETSAVISA MENER:
Hva vil vi med Universitetsavisa? (24.11.08, 09:22)

LEDER: Universitetsavisa har vært gjennom et år med omlegging til redaksjonell fristilling. Men hva vil vi egentlig bruke denne friheten til?

Et drøyt år har gått siden NTNUs styre vedtok at Universitetsavisa skulle underlegges Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Med det skulle avisen fristilles fra Informasjonsavdelingen og operere som uavhengig og kritisk journalistisk organ i tråd med det som så vakkert heter ”den frie pressens idealer”.

Det er ikke gjort over natten å gå fra informasjonsavis til fri avis. ”Det sitter i veggene,” sies det ofte i store mediehus når det blir diskusjon om bevisstheten rundt hva pressens kjerneverdier består i. Universitetsavisa utgis fremdeles av NTNU. Det betyr at vi, i motsetning til de fleste aviser, ikke har en utgiver som er et profesjonelt mediekonsern eller som har journalistisk publisering som hovedanliggende. ”Det sitter ikke i veggene,” kan man kanskje si om Universitetsavisa som uavhengig presseorgan.

NTNU har flere andre mediekanaler enn Universitetsavisa, samtlige knyttet til Informasjonsavdelingen, som skriver for Forskning.no og forskningsmagasinet Gemini. Forskningsstoffet er dermed godt dekket, om enn ikke åpnet for debatt, som i Universitetet i Oslos Apollon, som har fått redaktørplakat.

I tillegg finnes det en intern nyhetstjeneste for studenter og ansatte, Innsida. Denne når ikke eksterne lesere, og publiserer i all hovedsak pressemeldinger om priser, kommende begivenheter og avtaler NTNU har inngått med ulike samarbeidspartnere.

Både Forskning.no, Gemini og Innsida dekker vesentlige sider ved NTNUs virksomhet, og Universitetsavisa ser det ikke som ønskelig å legge profilen opp til en konkurransesituasjon med disse. Derfor vil forskningsstoff være nedprioritert hos oss, med mindre det har en klar nyhetsinteresse utover det fagspesifikke. Rent pressemeldingsstoff vil også bli overlatt til Innsida.

Vi må følgelig tilby noe annet enn de allerede eksisterende NTNU-kanalene. Spørsmålet er hva dette andre skal bestå i.

Universitetsavisa er den eneste NTNU-publikasjonen hvor også vanskelige saker og debatter tas opp, og som opererer etter journalistiske prinsipper fremfor informasjonsfaglige. Dette anser vi som vår viktigste rolle å oppfylle. Vi skal derfor være det stedet du går til når viktige saker kommer opp i styret, når statsbudsjettet legges frem og du lurer på hva det vil bety for NTNU, når du vil vite om dekanene går inn for tilsatte eller valgte ledere, når mer prinsipielle spørsmål om likestilling, fagprioriteringer, universitetsrankinger, forskningspolitikk og arbeidsforhold diskuteres. Og vi skal være det stedet du henvender deg når du har en sak du ønsker å få belyst.

Men vi skal også gjenspeile mangfoldet og det daglige livet ved universitetet. Vi skal få med oss de store og små begivenhetene, fra en gjestende forsker som mener noe i en aktuell debatt, via det årlige trykket mot boligmarkedet for studenter, til de mindre hendelsene som strømavbrudd, pensjonisttreff og politi og brannvesen som rykker ut til NTNUs campuser. Vi skal ikke være et talerør for ledelsen, men for hele NTNU.

Vi mener det gir et godt signal både internt og eksternt at en slik kanal finnes. NTNU forvalter store midler, i tillegg til arbeidsplasser og ikke minst samfunnsmakt. Det NTNU driver med, er vesentlig for hele Trondheimsregionen, men strekker seg også langt utover det. Debatter og kritikk bør ikke henvises til universitetets korridorer. Ved å få dem ut av de interne rom og frem i lyset, kan Universitetsavisa bidra til en åpnere universitetskultur og til å plassere NTNU som en mangefasettert samfunnsaktør. Der er vi glade for at NTNUs styre kjente sin besøkelsestid. Det er i tråd med trenden i mediene generelt, hvor partipressen har falt og stadig flere institusjoner og organisasjoner fristiller mediene fra de rene utgiverinteressene.

Å lage de gode kritiske sakene krever mye ressurser. Det samme gjør de dyptpløyende intervjuene og flerkildesakene. Det er allikevel dette som er hjørnesteinen i journalistikken, og det vil være en hjørnestein for Universitetsavisa. Universitetsavisa skal fremdeles være en avis for de spesielt interesserte, men den skal være mindre innadvendt enn tidligere, ved i større grad å løfte frem prinsipielle saker og presentere dem slik at det er mulig å henge med uten å kjenne historikken og de interne kodeordene til bunns fra før av.

Redaktørplakaten gir redaktøren full frihet til å bestemme innholdet i mediet, så lenge dette er i tråd med formålsparagrafen. Men det er en frihet under ansvar. Det betyr at vi ikke kan viderebringe enhver påstand uten å ha god og grundig dokumentasjon. Det betyr også at ikke alle saker vi begynner å jobbe med, faktisk kommer på trykk. Å undersøke kritisk har flere aspekter. Det betyr at vi skal forfølge kritikk, men også vurdere om vi kan få en sak ut av det som holder vann. Dokumentasjonen må være god nok, påstander må undersøkes og kilder – og kildenes motivasjon - må vurderes. Kritikk skal være saklig begrunnet, og den skal ha en mer prinsipiell side. Universitetsavisa skal ikke være en kanal for drittkasting eller enkeltparters misnøye. Den skal være kritisk, balansert, troverdig og variert. Den skal ta opp vanskelige spørsmål og være maktkritisk, men velbegrunnet. Men den skal også ha rom for friske utspill, og den skal aldri bli tannløs.

Det er en utfordring for en redaksjon bestående av tre personer og med et begrenset budsjett å oppfylle alle de ambisjonene vi har for Universitetsavisa. Allikevel mener vi det er viktig å ha et bevisst forhold til hva vi ønsker med avisen. Vi skal ha de gode sakene, de som skaper debatt og engasjement. Får vi til det, er vi nettopp i tråd med det som er kjernen i både det intellektuelle liv og i journalistikken – å opplyse, undersøke, diskutere, få frem nye perspektiver og stille kritiske spørsmål. Der ligger journalistikken snublende nær forskningen. Vi håper vi klarer å oppfylle det samfunnsansvaret vi har påtatt oss. Men vi innser at vi ikke alltid vil klare å være til stede overalt. Derfor er vi avhengig av tips og av aktive lesere. Heldigvis har vi mange av dem.

I den andre enden av skalaen er de daglige praktiske utfordringene: Vi er en nettavis, vi skal ha noe nytt å presentere hver dag, og vi skal dekke det mangfold av aktiviteter som skjer ved NTNU. Vi må derfor balansere disse hensynene – det grundige og ressurskrevende mot hendelsesnyheter og kravet om løpende å fylle avisen med innhold.

Universitetsavisa skal ha noe nytt hver dag, men vi vil ikke fylle avisen med uinteressant småstoff på bekostning av den gode journalistikken. Det betyr at vi må være selektive. Vi skal ikke være en pressemeldingstjeneste for NTNU, men velge ut de sakene vi mener har relevans og interesse både internt og eksternt, og som kan nå ut til flest mulig lesere. I hektiske perioder kan vi ellers gå oss helt bort i medaljeutdelinger og pomp og prakt og ikke rekke over stort annet. Det mener vi leserne ikke er tjent med. Og det er ikke der Universitetsavisa ønsker å være.

Den største ressursen for Universitetsavisa er engasjementet til leserne. I tillegg til det som debatteres i spaltene, får vi svært mange henvendelser fra lesere som mener noe om produktet vårt – på både godt og vondt. Leserne bryr seg om hva vi gjør. Har vi vært språklig unøyaktige, er det noen som har merket seg det og sporenstreks kontakter redaksjonen. Har vi oversett en nyhet, får vi høre det. Har vi levert en god sak, blir vi gratulert og takket. Slik får vi nødvendige korrekser og nærkontakt med at det vi driver med, faktisk betyr noe for mange. Vi får sjansen til å forbedre oss og levere en bedre avis. Vi ønsker alle henvendelser hjertelig velkommen. Og så er det vår oppgave å sortere og lage den beste avisen vi kan, med de ressursene vi har til rådighet.

Fra i dag vil det hver mandag være en leder i Universitetsavisa, og vi vil også begynne å publisere kommentarer der vi finner det aktuelt. Vi har foreløpig ingen tekniske løsninger for å skille disse ut i en egen seksjon, men vil merke dem med stikktittelen ”Universitetsavisa mener” og henholdsvis ”Leder” eller ”Kommentar” i ingressen. Vi håper det vil bidra til at Universitetsavisa fremstår som en tydeligere og mer relevant avis.

Av: Audhild Skoglund
Redaktør