Begrenset tilrettelegging for dyslektikere (1.12.08, 15:33)

Line Bryntesen Lund er avhengig av hjelp fra en studieassistent for å kunne ta utdanningen hun ønsker. Nå står ordningen i fare for å forsvinne, noe som kan stoppe hennes ønske om å ta mastergrad.

KJEMPER FOR DYSLEKTIKERE: Line Bryntesen Lund har dysleksi og er avhengig av hjelp for å gjennomføre studiene. Nå frykter hun at hun og andre alvorlig rammede dyslektikere ikke lenger får den støtten de trenger for å komme seg gjennom studiene. Foto: Solveig Hovstein

- Jeg reagerer veldig sterkt på at det er økonomien som setter disse begrensningene, sier Lund. Hun har fått beskjed om at studieassistentordningen er en for dyr utgiftspost for NTNU.

- Meningsløst
Bryntesen Lund har fått signaler om et nedtrappet tilbud til våren, og fra høsten av et tilbud om studieteknikk-kurs.

- Det finner jeg helt meningsløst. Å lære hvordan man guler ut ting i en bok, skriver sammendrag og tankekart er ikke det vi har behov for. Det er i hvert fall ikke det som er mitt problem. Mitt problem er å ikke klare å lese teksten eller skrive notater.

Bryntesen Lund fikk konstatert omfattende dysleksi allerede på barneskolen. Hun har hele tiden fått god hjelp av foreldrene som har satt seg ned og lest lekser med henne. Som student har hun måttet finne lydbøker i stedet.

- Hvis jeg ikke klarer å finne lydbøker, er det nesten ikke vits for meg å ta faget. Mye faglitteratur er på andre språk enn norsk, og det er dermed vanskelig å finne lydbøker.

Bryntesen Lund har til nå hatt god støtte i å ha en personlig studieassistent. Dermed har hun fått hjelp til å lese bøker det ikke har vært lydbøker til og noen til å hjelpe henne å ta notater. Denne ordningen står nå i fare for å forsvinne. Hun har tenkt å ta mastergrad til høsten, men uten denne støtteordningen kan dette bli svært vanskelig.

- Jeg begynner å bli sliten av at det hvert år blir et usikkert studieforløp. Hvert enese halvår må jeg kjempe for rettighetene mine, som å søke om tilrettelagte eksamener, finne lydbøker og alternativ studielitteratur. Dette skaper en stor ekstrabelastning i tillegg til studiet.

FOR STOR PÅGANG fra stadig flere dyslektikere, gjør at ordningen med studieassistenter ikke kan gis alle, ifølge studieveileder Reidar Angell Hansen. Foto: NTNU SA

Flere søkere enn tidligere
Reidar Angell Hansen, seniorkonsulent i Rådgivningstjenesten ved NTNU, mener at ordningen har havnet under press fordi flere studenter kjenner til at et slikt tilbud finnes. Når flere søker om slik hjelp, blir det for dyrt å opprettholde det samme tilbudet som før.

- Vi må se på de enkelte gruppene og se om de kan klare seg like bra eller bedre om vi gir et annet tilbud, i stedet for en studentassistentordning som koster mye.

- Vi har sett på muligheten for å holde kurs for studenter med dysleksi og hvilke andre hjelpemidler de kan bruke som kan hjelpe denne gruppen i en studiesituasjon, for eksempel tilgjengeligheten på lydbøker. Problemet her er at det kun er blinde og svaksynte som har rett på å få produsert lydbøker. Studenter med dysleksi er derfor avhengig av at blinde eller svaksynte har tatt det aktuelle emnet tidligere. Derfor har det blitt innredet scannerom både på Dragvoll og Gløshaugen, som kan brukes til å scanne litteratur og få satt på lyd hvis man har talesyntese selv. Dette er et av hjelpemidlene som kan være et alternativ til studentassistenter.

Det finnes flere grader av dysleksi, og ikke alle med dysleksi har like stort behov for studentassistent. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, forklarer Angell Hansen.

- Vi velger å beholde studieassistentordningen og har søkt om samme midler som i fjor. I tillegg har vi søkt om flere midler til å gjøre studielitteratur tilgjengelig i form av lydbøker. Til dette trengs det selvsagt penger. Hvis vi ikke får midlene vi søker om, må vi skjære ned på noe, og den dyreste ordningen er personlig studentassistent og faglig studentassistent.

Han ser at det kan bli et dårligere tilbud til de med alvorlig dysleksi som følge av dette.

Studieassistenter best
Bryntesen Lund mener studentassistenter er den beste hjelpen for studenter med alvorlig dysleksi, og vanskelig kan erstattes med andre hjelpemidler. Hun mener derfor det er synd at det ikke bevilges mer penger til ordningen.

Det er innført en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, som trer i kraft fra 1. januar. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte barriærer og hindre at nye skapes. I ytterste konsekvens kan studenter saksøke NTNU hvis de mener de ikke får god nok tilrettelegging for sitt handicap.

Bryntesen Lund har selv valgt å engasjere seg for å bedre ordninger for studenter med funksjonsnedsettelser. Hun er blitt valgt inn i Rådet for studenter med funksjonsnedsettelser (RFSF) av Studenttinget. RFSF er et rådgivende organ for NTNUs rektor, som har som oppgave å følge opp NTNUs forpiktelser når det gjelder tilgjengelighet og tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser. At studenter med behov for studentassistent skal kunne få dette, er en av sakene hun ønsker å jobbe for.

Av: Solveig Hovstein