Lei midlertidige stillinger for unge forskere (3.12.08, 14:06)

Mandag holdt aksjonen «Lausungene» møte i auditorium 10 på Dragvoll. Aksjonen har i løpet av to uker samlet inn mer enn 3000 underskrifter og er en protest mot regjeringens manglende satsing på rekruttering av forskere til faste vitenskaplige stillinger.

Universiteter og høgskoler får stadig mindre basisbevilgninger og tvinges dermed til nedskjæringer i den faste aktiviteten. Myndighetenes dreiing av bevilgninger over til flere øremerkede stillinger og tidsavgrensede forskningsprosjekt, som forutsetter betydelig egenfinansiering, fører til stadig midlertidighet og utarmer basisdriften, mener ”Lausungene”.

"Lausungene" ved to av dem: Jon Ideng og Ane Sandtrø. (foto: Solveig Hovstein)

Manglende planer for unge forskeres forskningskompetanse og karriere, samt at unge forskere går mellom ulike vitenskaplige engasjementer med lite forutsigbarhet, kan gi flere konsekvenser. Det gir en vanskelig situasjon for unge forskere, en dårlig situasjon for studenter som ikke får tilstrekkelig undervisning og kan i ytterste konsekvens gjøre at norsk forskning taper gode hoder, hevder aksjonistene.

Tillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, Svein Olav Antonsen poengterte i åpninga av møtet at nesten en fjerdedel av den vitenskaplige staben ved NTNU er midlertidig. Han stilte spørsmål ved tilsettinger i post. doc-stillinger som heller burde vært tilsatt i fast stilling.

Antonsen trakk også fram at en milliard kroner av NTNUs budsjett nå er eksterne midler. Målet er å øke dette ytterligere, noe som igjen vil gi flere midlertidige forskerstillinger i framtiden.

”Fireårsregelen”
Jon Ideng fra «Lausungene» fortalte om den økende graden av tidsavgrensede stillinger også ved Universitetet i Oslo.

Den såkalte fireårsregelen er det mange vitenskaplig ansatte som har stiftet kjennskap til. Etter fire år i systemet får man et visst stillingsvern etter tjenestemannsloven, men dette forsøker Universitetene å unngå ved å bedrive «lufting». Dette blir sett på som en effektiv måte å unngå faste ansettelser på. «Lufting» kan være å tilby et nytt vikariat først tre måneder etter at det forrige er avsluttet, for slik å unngå en kontinuerlig jobbperiode.

Det at det ikke er noen fast jobb i enden av tunellen, gjør framtiden usikker for mange unge forskere, forklarte Ideng, som mener finansieringsmodellen legger opp til mer midlertidighet i akademia.

Økt midlertidighet
- Flere faste stillinger er et viktig moment for bedring av situasjonen, mente Ane Sandtrø, og viste tall for midlertidig arbeid i Norge som i 2008 har ligget på 9,4 prosent. I handel og restaurantbransjen, som har blitt sett på som verstinger når det gjelder midlertidige ansettelser, ligger tallet på 19,8 prosent (2008) mens i akademia er tallet 20,1 prosent (2007). Dette tallet har steget ytterligere i år.

Hun fortalte om aksjonens videre gang med en grasrotmelding om rekruttering etter at Regjeringen avlyste Rekrutteringsmeldingen. Denne skal overrekkes Stortinget 17. desember.

Reidar Conradi ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, ga eksempler på situasjonen på sitt institutt. Han mener NTNU mister viktig kompetanse fra sine forskningsgrupper på grunn av midlertidige ansettelser, noe som gjør det vanskeligere å gjennomføre forskningsprosjekter.

Vanskeligere å rekruttere nye
Conradi framholdt videre at situasjonen med midlertidige ansettelser også vil gjøre det vanskeligere å rekruttere nye professorer framover i tid. En tredjedel av professorene ved NTNU vil gå av neste tiår, og Conradi mener målet må være å rekruttere, trene og ansette flere og bedre forskere, ikke å avskjedige dem.

Professor Conradi tok også opp muligheten for et ”tenure-track” system, som ble diskutert videre i den påfølgende paneldebatten. Forskere vil da kunne jobbe 4+4 år, hvor de siste fire årene leder opp mot kvalifikasjoner som professor.

Av Solveig Hovstein (tekst og foto)