|
LESERBREV Tim Torvatn: Medvirkning og medbestemmelse ved NTNU
(3.12.08, 15:45)
Tiden nærmer seg for et svært avgjørende styremøte, nemlig det som skal ta stilling til styring og ledelse ved fakultet og institutt. NTNU har pr. 2008 en styringsstruktur som etter min mening ikke oppfyller de kriterier man bør forvente av en organisasjon som har som strategisk utfordring å være ”en særskilt demokratisk institusjon”.
Rokkan-rapporten gjør det da også klart at tilstanden er dårlig. For eksempel mener 44% av de 296 spurte ansatte at de ansattes muligheter for medbestemmelse er forverret de seneste årene. Også når det gjelder ALLE andre dimensjoner (slik som personlig innflytelse, iverksetting, kommunikasjon mellom styringsnivåene, samordning mellom fakultetene og informasjonsflyt) unntatt kontakt mellom NTNU og samfunnet rundt, er det flere ansatte som mener tilstanden er blitt dårligere med den nye lederstrukturen, enn det er som mener at tilstanden har blitt bedre. Selv blant lederne er skepsisen til den nye styringsstrukturen til å ta og føle på.
Så mange som 69% av lederne som svarte er enige med de ansatte i at mulighetene for medbestemmelse enten er forverret (52%) eller endog sterkt forverret (17%). Ikke en eneste leder er villig til å si at den nye strukturen utgjør en sterk forbedring av ansattes muligheter til medbestemmelse!! Klarere kan det vel ikke sies; den lederstruktur vi fikk i 2005 oppfattes som en struktur som sterkt reduserer våre medbestemmelsesmuligheter.
Interne problemer kan til en viss grad kompenseres med ekstern suksess. Dessverre kan NTNU heller ikke her vise til noen stor suksess. Faktisk er det slik at NTNU etter endringen av styringsstruktur har sunket som en stein på internasjonale rankinger, mens de andre universitetene (med en styringsstruktur mer lik den vi har hatt ved NTNU tidligere) har klart seg bedre.
Både interne evalueringer og mangel på ekstern suksess burde derfor tilsi at endringer må til i måten NTNU ledes og styres på. Rektor og Styret har nok innsett dette problemet. I intervju med Universitetsavisa om sitt kandidatur for neste periode sier Digernes at han vil prioritere en ”medbestemmelsesplan”, og i sakspapirene til styremøtet 4./5. desember tas det opp hvordan man kan styrke medbestemmelse og innflytelse. Spørsmålet er om de tiltak som foreslås er i nærheten av det som trengs...
Styret har fått seg forelagt fem punkter de skal mene noe om. Det klart viktigste av disse mener jeg faktisk er punkt 3 om at alle fakultet og institutt skal ha råd eller styrer. Å gjeninnføre styrer med klart definert beslutningsmyndighet er etter min mening positivt, og vil fungere som et sted der ansatte og studenter kan nå frem med sine meninger og synspunkter. Det vil også sørge for mer involvering fra de ansattes side, med andre ord en arena for medvirkning og medbestemmelse, og vil føre til at dekaner og instituttledere har et sted de kan få råd og synspunkter. Da slipper de å være alene om alle beslutninger, og det er jo velkjent fra gruppeteorien at komplekse problemer som for eksempel strategiutvikling krever mange gode hoder som tenker sammen; ikke bare ett.
Et sett av utvalg og komiteer tilpasset lokale forhold vil kunne utgjøre et supplement til disse styrene. Det sentrale er imidlertid at dette blir styrer og utvalg med en viss definert beslutningsmyndighet. Råd
mener jeg vil fungere vært mye dårligere. Det har vi i dag, og de fungerer kun der dekan/instituttleder er villig til å lytte og virkningen blir deretter. Slike råd er altså svært personavhengige, ikke systemavhengige.
Så vil det selvfølgelig bli en debatt i Styret om valgte eller tilsatte dekaner og instituttledere. Her mener jeg (ikke overraskende) at begge deler bør være valgte. Den viktigste grunnen til dette ligger ikke i hvilke formelle fullmakter eller posisjoner disse personene skal gå inn i, for dekan og instituttleders oppgaver er de samme uansett.
Derimot er grunnen at grunnlaget for å oppnå posisjonen virker inn på hvordan ledere oppfører seg. Det er for eksempel mer sannsynlig at en valgt leder vil kjøre en konsultativ lederstil og ta grep for å sikre medvirkning og medbestemmelse enn at en tilsatt leder vil det. I tillegg kommer at ansatte og studenter vil føle mer ansvar for å ta del i prosesser sammen med en valgt dekan/enhetsleder, siden de selv har plassert ham eller henne i den posisjonen.
Dette gir en valgt dekan/enhetsleder større muligheter til å få gode råd og til å få det lettere med å implementere beslutninger. Dessuten må det nevnes at i den kritiske situasjonen NT NU er oppe i når det gjelder styring og ledelse, har tilsatt versus valgt leder også en viktig symbolfunksjon. Vedtar styret fortsatt tilsetting av dekaner/enhetsledere, vil dette oppfattes som et klart signal til ansatte OG LEDERE om en fortsettelse av linjen om å prioritere effektivitet og beslutningsdyktighet fremfor medvirkning, konsultasjon og implementering. Vedtar styret valgte dekaner/enhetsledere har dette den motsatte virkningen. Til slutt kan jo føyes til at hvis det faktisk ikke er så viktig om dekanene er tilsatte eller valgt (som mange bruker som argument), kan man jo like gjerne velge dem? Eller?
Til slutt håper jeg Styret vil ta saken opp til en skikkelig debatt, og at de er klar over det ansvaret de har når det gjelder å være en ”særskilt demokratisk institusjon”. Jeg ønsker meg at resultatet blir valgte ledere og styrer som kan være aktive organer for reell medbestemmelse for ansatte og studenter, og håper at Styret går i den retningen.
Førsteamanuensis Tim Torvatn
Institutt for industriell økonomi
| 
