STYREMØTET 4. DESEMBER 2008 Hva betyr finanskrisen for NTNU?
(4.12.08, 16:01) Dette sier budsjettet for 2009 ingenting om, mente flere styremedlemmer i torsdagens møte. Men budsjettet gikk igjennom. - Finanskrisen, hva betyr den for oss? Jeg savner en drøfting av dette i dokumentet. Foreløpig er vi bare i starten av krisen, jeg ber om at Styret får en sak tilbake om dette. Eksperter regner med at krisen vil vare i minst to år, kanskje fem til seks. Mange vil miste jobbene sine. Jeg mener framstillingen er noe introvert, verden utenfor er veldig fraværende, sa Morten Loktu på torsdagens styremøte.
|
Budsjettet for 2009 var den store saken på torsdagens styremøte. I morgen står det store slaget - styret vil bruke hele fredagen på "styring og ledelse". Foto: Tor H. Monsen |
Håper på statlige tiltak
Loktu mente dessuten at hovedprofilen var for lite synlig. Det ble ikke gjenspeilet i budsjettet for 2009 at NTNU befinner seg i en internasjonal konkurransesituasjon. Han fryktet at NTNU på sikt kunne bli middelmådig i det meste, om ikke profilen i tallene ble mer tydelig.
Kristin Dæhli har lang fartstid ved universitetet. Hun sammenlignet dagens globale finansuro med situasjonen ved NTNU på tidlig nittitallet. Ifølge henne doblet NTNUs forløpere studenttallet på denne tiden, med store økonomiske følger for andre deler av virksomheten
Økonomidirektør Frank Arntsen hadde i forkant av diskusjonen presentert de viktigste tallene om pengefordelingen for neste år.
Arntsen mente det var god grunn til å håpe på at regjeringens motkonjunkturtiltak faktisk kunne gi NTNU muligheter for flere penger – både i form av statlige millioner til offentlige bygg og vedlikehold, og gjennom satsing på forskning og nyskaping i krisetider.
- Hovedprofilen får den største økningen, sa Arntsen når det gjeldt kritikken på prioriteringen i budsjettet.
Hovedprofilen – satsing på teknologisk og naturvitenskapelig forskning og utdanning – er ivaretatt også i tidligere budsjetter. At dette slår positivt ut for NTNU, mente direktøren kunne leses av NTNUs uttelling gjennom fordelingsnøkkelen i konkurranse med andre norske universiteter.
Styreleder Marit Arnstad var enig med Loktu og flere andre i styret om en vurdering av finanskrisen.
- Bidrag fra næringslivet kan bli mindre, og det vil skje raskt. Da kan vi få trøbbel på noen av de målene vi har satt oss. Vi må også vurdere forholdet til SINTEF, som lever av næringslivet. Her trenger vi jevnlig dialog.
”Indrefileten” skal selges
NTNU har laget en fireårsplan for de store utfordringene for vedlikeholdet av bygningsmassen. Lise Lyngsnes Randeberg savnet planer for Grensen - en samling gamle trehus like nedenfor Hovedbygget på Gløshaugen. Hun kalte Kråkeslottet med tilhørende bygg for ”indrefileten”.
- Vi har mistet eiendomsfullmakten. Det betyr at vi kan ikke selge bygg uten å be Kunnskapsdepartementet om lov. Signaler tyder på at vi kan gjøre det. Derfor holder vi nå på med en plan for hva vi skal foreta oss her. Med tanke på salg og dagens eiendomsmarked, kan vi ikke vente for lenge. Da blir indrefileten en ytrefilet, mente Arntsen.
- Usynliggjør Dragvoll
An-Magritt Jensen reagerte på en manglende oversikt på inntektssiden. Hvor mye bidrar de ulike fakultetene med, pengemessig? Man vil satse på de beste, men hvem er de beste? Med tanke på at SVT og HF er de største fakultetene målt i studentmasse, kommer ikke deres bidrag frem i budsjettdokumentet. Jensen mente budsjettet usynliggjorde Dragvoll.
Arntsen møtte kritikken ved å henvise til at fakultetenes bidrag er presentert for styret tidligere. Departementets fordelingsnøkkel legger også mye av rammene for hvor store budsjetter hvert enkelt fakultet får.
Rektor Torbjørn Digernes mente at selv om SVT og HF hadde flest studenter, betydde ikke nødvendigvis at studiepoengproduksjonen var størst der.
- Opptakstallene er riktige, som du sier. Men vi må huske på at Dragvoll tar opp til treårige studier, sivilingeniørstudiene tar opp til femårige studier, sa Digernes.
Styret banket igjennom at budsjettet var vedtatt, men at Rektor kommer tilbake til Styret med en vurdering av den ”makroøkonomiske situasjonen” og en protokolltilførsel fra Jensen.
Av:Tor H. Monsen |