Styremøtet: Dag 2
Styret: Instituttleder skal velges (5.12.08, 13:58)

Styret har nettopp gjort sitt vedtak: Instituttlederne skal som hovedregel velges. Instituttstyrer med beslutningsmyndighet innføres. Studentrepresentantene (bildet) var alene om å stemme mot.

Styrets vedtak innebærer også at ordningen med ansatt dekan videreføres. Forslaget ble vedtatt mot studentrepresentantenes to stemmer. Studentene måtte tåle til dels hard kritikk fra flere av de ansattes representanter.

Det ble mye tautrekking på tampen, hvor målet var et mest mulig enstemmig vedtak. Svein Lorentzen lot til å ha mange med seg da han sa at han svelget gjerne noen kameler for å unngå en 6-4avstemning.

Studentrepresentantene Sara Underland Mjelva og Vegar Lein Ausrød var alene om å ta dissens mot styrets flertall i spørsmålet om valg eller ansettelse av instituttlederne.

Studentrepresentantene tok dissens i punktet om instituttleder, hvor de gikk inn for ansettelse. Punktet som ble vedtatt mot deres stemmer, sier at instituttleder som hovedregel skal velges, men at det gis mulighet for ansettelse, dersom instituttet ønsker det og fakultetstyret godtar det.

Styrets beslutning stemte overrens med hva flertallet av NTNUs instituttledere selv mener om saken.

Uten klare forntlinjer
Styrets debatt denne gang ble ellers en diskusjon uten klare frontlinjer, som gjerne fører til at de ansattes representanter står på et synspunkt og de eksterne representantene et annet. I stedet fikk man representanter som inntok hver sine posisjoner, med en rekke ulike kombinasjoner av standpunkter i spørsmålene som var oppe til vedtak.

Et unntak fra harmonimodellen var et frustrasjonsutbrudd fra ansattrepresentant An-Magritt Jensen mot studentrepresentantene, hvor hun fikk delvis følge av Kristin Dæhli.

Lorentzen foreslo innledningsvis å gjeninnføre valgte dekaner, samt å ha valgte instituttledere. Vedrørende råd eller styre på instituttnivå, klargjorde han forskjellen mellom de to: Styre er vedtaksorgan, råd er et rådgivende organ.

På den bakgrunn foreslo Lorentzen styrer på både nivå 2 og 3.

Har karakteriserte studentenes forslag som en ren bedriftsmodell, og som sådan ganske langt ute på sidelinjen.

- Vi må ikke glemme at vi som styre har vedtatt at NTNU skal være en særskilt demokratisk institusjon, sa Lorentzen.

Studentene: Ansatt over hele fjøla
Studentrepresentantene foreslo ansatt ledelse på alle nivåer. Studentrepresentant Vegar Lein Ausrød argumenterte med at det er slik man får de beste lederne.

- Det er også viktig at for eksempel instituttledere ikke kommer i lojalitetskonflikt i forhold til overordnede og ansatte ved instituttet, men har et mandat som gjør dem i stand til å gjennomføre tøffe beslutninger, om det er nødvendig, sa han.

Som følge av dette inneholdt studentenes forslag instituttråd, ikke styrer.

An-Magritt Jensen viste til Rokkanrapporten, som har som et hovedfunn de ansattes klart svekkede innflytelse.

Jensen pekte ellers på at enhetlig ledelse på dekannivå er en vanskelig posisjon å fylle, ved å være både administrativt og faglig ansvarlig for, til dels svært ulike fagmiljøer.

Med hevet pekefinger:- Dere undergraver de ansattes mulighet til medbestemmelse, hevdet An-Magritt Jensen overfor studentrepresentantene. (foto: Arne Asphjell)

Kraftsalve mot studentene
Så kom hun med en kraftsalve rettet mot studentrepresentantene.

- Dere er med på å undergrave de ansattes mulighet til å ha medinnflytelse innenfor egen organisasjon. Det er merkelig å oppleve at det ofte er ansattrepresentanter på den ene siden, og studentrepresentanter og eksterne representanter på den andre siden. Dere må vurdere hvor langt dere vil gå i å underminere ansattes medinnflytelse.

Også Jensen poengterte at et styre har beslutningsmyndighet, og avviste derfor innspill som karakteriserte forskjellen mellom styre og råd som ”kosmetisk”.

Rigmor Austgulen gikk inn for valgt leder på instituttnivå, med begrunnelse i at det vil være galt å snevre inn demokratiet der. Når det gjelder dekan, var hun etter Rokkanrapporten innstilt på å gå for valgte dekaner, men ble overrasket over at fagforeningene gikk for ansatt dekan, og signaliserte at hun kunne snu her.

Skuffet over Rektors forslag
Dæhli ga uttrykk for skuffelse over Rektor forslag, som hun syntes var et dårlig beslutningsgrunnlag. Dæhli ønsket seg en skisse over de ulike alternativene.

- Det viktige er den faglige ledelsen, å få en ledelse på plass som styrker universitetets FoU, sa hun.

Hun signaliserte at hun kunne gå for ansatt dekan, ut fra at lederen på dette nivået har fått en mer strategisk funksjon, men advarte mot en for eneveldig dekan.

- Jeg mener det er viktig å ha valgte instituttledere, det er der de faglige aktivitetene foregår, sa hun.

Også Dæhli poengterte at det er viktig med et beslutningsdyktig styre på instituttnivå.

Senere ga hun Jensen delvis støtte i hennes frustrasjonsmeldinger overfor studentrepresentantene.

- Jeg skulle ønske at dere spiller mer på lag med de ansatte, og ikke henfaller til klisjeer når dere omtaler våre synspunkter, sa Kristin Dæhli.

Fornøyd med Rektors forslag
Siri Hatlen syntes, i motsetning til Dæhli, at Rektors framlegg var et svært godt dokument for å fatte en beslutning.

Hun støttet Rektors forslag om å la instituttene selv få velge om de vil ha ansatt eller valgt leder, blant annet fordi det eksisterer så store forskjeller instituttene imellom. Huin var helt klar på at hun ønsket ansatt dekan.

Morten Loktu poengterte at universitetet ikke er til for medarbeiderne, men til for å produsere høyverdig kunnskap.

Han følte ellers trang til å ta ”konsernmodellen” i forsvar.

- Det er ikke slik at et konsern er udemokratisk. Man er avhengig av tillit fra folkene sine, og man er i stand til å skifte ut ledere raskt nok, om det er nødvendig, sa Loktu.

Han kommenterte ellers at han synes Rektor har forsøkt å lede som om han var valgt, i betydningen å komme medarbeiderne i møte.

Loktu ser det også som en svekkelse av Rektors posisjon om han ikke fikk velge sitt lag, og derfor må få ansette sine dekaner.

Forslaget om å la instituttene selv få velge om de vil ha ansatt eller valgt leder, hadde han ikke sans for. Loktu mente at man måtte gå for det ene eller det andre.

- Organisasjonskultur avgjør
Styrets leder Marit Arnstad la vekt på at det er god lederatferd og organisasjonskultur som avgjøre hvordan medbestemmelsen er. Hun støttet Rektors forslag om å videreføre ordningen med ansatte dekaner, men var mer usikker når det gjaldt instituttnivå.

Hun mente at å tre en valgt løsning ned over institutter som selv ønsket ansettelse, vil være udemokratisk, og støttet derfor Rektors forslag.

- Om man påla et institutt en valgt ordning, og endte opp med en valgt leder uten motivasjon, vil det være svært uheldig, argumenterte hun.

Hun mente at styre på fakultetsnivåer ga den reneste og mest oversiktlige løsningen, men at på instituttnivået må enhetene selv få bestemme.

Ådne Cappelen syntes støttefunksjonen omkring instituttlederne var særdeles viktig.

- Vi må ut av en situasjon hvor det er begynnelsen på døden som forsker å bli valgt til vervet som instituttleder, sa han.

Han framholdt at universitetet er en særdeles fleksibel organisasjon, som har tilpasset seg skiftende regimer gjennom historien.

- Professorene har gått fra å være føydalherrer til å bli medarbeidere, og det har vært meget tungt for professorene.

Ellers er det sånn at forskerne, som omtrent eneste yrkesgruppe, kontinuerlig evaluerer seg selv.

- Vi må ikke få en styringsmodell som truer forskningsfriheten.

Cappelen ga sterkt uttrykk for at de ansatte må sikres medvirkning gjennom hele organisasjonen. Dette tilsier valg av både instituttledere og dekaner, mente Cappelen.

- Det er ikke bare bra med styring av forskningen. Det kan bli for mye av det, sa han.

Det produktive ledd
Sara Underland Mjelva gikk i sitt innlegg sterkt inn for ansatt instituttleder.

- Instituttlederen er nærmest det produktive leddet i organisasjonen. De har fått rollen som svarteper, og havner ofte i en skvis. Jeg synes det er problematisk om vi får valgte ledere som ikke er motivert for jobben sin, sa hun.

Hun mente man måtte fortsette med råd, men var åpen for styrer. Det viktigste for henne var ansatte ledere.

Lise Randeberg støttet Cappelens poeng med hvor viktig det var å bygge ut støttefunksjonene omkring forskere som leder institutt, for ellers blir det svært vanskelig å motivere dem for å ta dette vervet.

Hun støttet sterkt forslaget om styrer ved instituttene, ut fra at slike organ kan få tenke og ta strategiske beslutninger for sitt fagfelt. Randaberg gikk for valgte ledere på instituttnivå.

Ab Tore Oksholen (tekst og foto)