VEILEDERSTRIDEN
Hvem eier et forskningsprosjekt? (8.12.08, 13:40)

Når det skjærer seg mellom veileder og stipendiat, mister ikke veilederen bare en forskerkandidat, men også opphavsretten til sitt eget arbeid. Det har NTNU slått fast i en strid mellom veilederne og stipendiaten.

FAKTA

SAKEN: I februar sendte to veiledere ved NTNU en bekymringsmelding til fakultetet om en ph.d.-stipendiat. I mars ba de om terminering av doktorgradsløpet. Dekanen ved fakultetet grep inn og overførte prosjektet til to nye veiledere ved et annet institutt. De to tidligere veilederne har siden kjempet for å få stanset prosjektet, og om eierskap til det. Rektor har slått fast at overføringen av prosjektet til et annet institutt var riktig etter NTNUs reglement, men striden raser fortsatt.

En bitter strid mellom en stipendiat, veiledere og fakultetet har versert i trekvart år.

Et av stridstemaene dreier seg om eierskapet til prosjektet som stipendiaten ble tildelt av sine tidligere veiledere. Det dreier seg også om opphavsretten til nedlagt arbeid i realiseringen av PhD-prosjektet.

- Direkte tyveri
Universitetsavisa har fått tilgang på korrespondansen mellom partene i saken.

De gamle veilederne anklager de nye for å ha gått bak ryggen på dem i en konfliktsituasjon med fakultetet og overtatt stipendiaten. De to forskerne er meget opprørt over at dekanen har valgt å ta prosjektet ut av veiledernes hender imot deres vilje:

PUBLISERT: Men hva med opphavsretten til nedlagt arbeid i forbindelse med realiseringen av et ph.d.-prosjekt? Foto: Istockphoto, Alexei Nabarro

”...betrakter vi det som direkte tyveri at Dekanus har valgt å la [...] ta med seg vårt prosjekt til et annet institutt med andre veiledere. Vi har påklaget dette til Rektoratet ved NTNU” (Brev til en forskningsetisk komité, august 2008. Vår utheving).

NTNU eier forskningsprosjektet
Rektors svar til de tidligere veilederne er kategorisk: Torbjørn Digernes slå fast at det er NTNU som institusjon som er ansvarlig for gjennomføringen av doktorgradsutdanningen. Stipendiatens prosjekt er finansiert av en ekstern institusjon. Juridisk er det vanlig at den eksterne partneren signerer avtaler med eierinstitusjonen, og ikke med veilederne eller andre enkeltpersoner.

”La meg starte med eierskap til forskningsprosjekter. For det første er det NTNU som forskningsutførende institusjon som eier og har ansvar for gjennomføringen av eksternfinansierte forskningsprosjekter” (Rektors brev til tidligere veiledere, september 2008).

Pengene og prosjektet følger stipendiaten, og NTNU bestemmer uansett hvem som skal forvalte og lede prosjektet. Det gjelder også prosjekter en forsker selv har skaffet finansiering til.

Eierskifte ved opptak til PhD
Her ligger kilden til en av de dypeste frustrasjonene for de ”fritatte” veilederne. Hva skjer med opphavsretten til prosjektutarbeidelsen, søknadsskrivingen, metodeutviklingen og annet nedlagt arbeid for å realisere et PhD-prosjekt?

Noe skjer nemlig med eierskapet idet partene undertegner PhD-avtalen om veiledning. Selv om det ikke går frem av avtaleteksten, deler veilederen eierskap til prosjektet med tilhørende arbeid med stipendiaten, ifølge rektor.

”Det er med andre ord studenten som ’eier’ forskningsprosjektet selv om ideen til prosjektet opprinnelig kom fra veileder” (Rektors brev til tidligere veiledere, september 2008).

Ved et senere veilederskifte forsvinner også arbeidet ut av veileders hender. I dette tilfellet var det ingen lykkelig skilsmisse.

I henhold til rektor er veiledernes arbeid i prosjektutviklingen ikke opphavsrettslig beskyttet:

”I følge Åndsverksloven kan man bare beskytte genuine ideer i dets opprinnelige form. De ideer man publiserer eller deler med andre kan med andre ord fritt benyttes for eksempel til videre forskning. Det er dermed ikke et opphavsrettlig problem at studenten baserer seg på veileders prosjektskisse i sin forskerutdanning, i dette tilfelle med visse metodiske justeringer.”

Mister eierskap
I mer eller mindre klartekst slås det fast at NTNU som institusjon eier forvaltningen av forskerutdanningen, mens stipendiaten eier prosjektet med tilhørende arbeid.

Dette er konsekvensene av å signere ”Avtale om faglig veiledning i doktorgradsutdanningen”.

I alle fall hvis Digernes’ syn er det gyldige.

Det kan virke som om rektor ikke er helt sikker på det juridiske avtaleverket. Han skriver at han ønsker å lære av saken, og har oppfordret det aktuelle fakultet om å ”følge opp formelle rutiner knyttet til skriftlig kontrakt med veilederne”.

De fritatte veilederne har imidlertid ingen sak ved NTNU, ifølge rektor. I og med at de er fritatt fra veilederansvaret, er de ikke lenger part i saken.

Eks-veilederne har tatt kontakt med ekstern juridisk bistand.

Sentral metode
Spørsmålet om opphavsrett og eierskap er blant annet knyttet til metodeverket for utføringen av avhandlingen. De vrakede veilederne hevder at en egenutviklet intervju-guide – som skal være en sentral del av den vitenskapelige fremgangsmåten for prosjektet – forsvant med i dragsuget etter veilederbyttet.

De nye veilederne på sin side henviser til NTNUs eget PhD-reglement §7.4 som sier at avhandlingen er et selvstendig vitenskapelig arbeid, og at planen skal utvikles i samarbeid med veilederne, inkludert valg av vitenskapelig framgangsmåte, metode og teori. I sin natur er prosjektutarbeidelse i stadig utvikling og forandring, framhever de. Prosjektplanen har blitt videre bearbeidet under de nye veilederne, og det er ingenting i veien for å løsrive prosjektet totalt i forhold til de gamle veiledernes opprinnelig skisse, hevder de.

Av:Tor H. Monsen

LES OGSÅ: