LESERBREV

Tore Undeland: Svar til Odd Andersen om kroppsfunksjoner i vinden. (8.12.08, 13:53)

Andersen skriver i Universitetsavisa 5.12.08 om ”virkningen (av svaiingen) på visse kroppsfunksjoner: ….og helt opp til at hodet slutter å fungere som det skal. Det siste gjør det forresten allerede hos dem som tror at det er fornuftig å satse på vindmøller for å løse våre energiproblemer, enten det nå er på land, på grunt vann nær kysten eller langt til havs.” Er dette slik vi skal ordlegge oss?

Andersen er bekymret over ”av høye tårn som svaier i sjøen langt til havs”. Dette argumentet har han brukt før i leserinnlegg mot vindkraft. Jeg må spørre hvor mye svaier de? Har du beregnet det eller har du litteratur siden du bruker dette argumentet? Husk på at en flytende vindturbin gjerne er flere tusen tonn og stikker 100 m dypt. Hvor mange cm utslag og med hvilken periodetid svaier de? Vil de svaie som en sjark (som jo bruker vindseil for å stabilisere båten), som hurtigruten, som halvt nedsenkbare oljeplattformer, eller skumpe som Gråkallbanen eller svaie som Tyholttårnet i tilsvarende vind?

Vi må gjerne ha en kunnskapsbasert debatt om vindkraft. Og helst bør vi veie opp mot klima/CO2 og kommende energimangel i verden. På verdensbasis ser man for seg en fordobling av både kjernekraft og vannkraft frem mot 2050, mens vindkraft vil øke med en faktor på 50 og sol/bio med en faktor på 20. India har allerede dobbelt så mye vindkraft som Danmark, og Kina vil snart passere Danmark. Norge derimot har en tiendedel av Danmark. Når hele verden arbeider med vindkraft må man tolerere at noen i Norge gjør det, i det minste ikke bruke et bonert språk i argumentasjonen.

Tore Undeland
Professor i Energi og miljø