VARSLINGSSAKEN VED RBUP:
Vil ikke tie (9.12.08, 07:33)

Tre ektefeller av varslere ved NTNU er klare i sin konklusjon: - Det er mer belastende å varsle, enn å la være. Kvinnene forteller i et åpenhjertig intervju om hvordan de opplever å være pårørende i en varslingssak.

FRA VENSTRE:Synnøve Utseth, Kirsten Rypdal og Herbjørg H. Clifford. Foto: Tor H. Monsen

"Universitetets ledelse legger stor vekt på aksept for kritiske ytringer i organisasjonen som en naturlig del av alminnelig kommunikasjon og samhandling internt ved NTNU..."

Sitatet over er hentet fra et brev som varslerne i RBUP-saken mottok fra NTNUs ledelse i november i år.

Rundt kaffebordet sitter tre kvinner i femti- og sekstiårsalderen. De mener deres ektefeller og de selv som pårørende har betalt prisen for å tro på denne påstanden.

Varslingssaken
Det er gått nesten et år siden fem ansatte ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved Det medisinske fakultet sendte et varslingsbrev til NTNUs ledelse. Da hadde allerede konflikten pågått over et år. Saken har trukket ut i langdrag. I august i år konkluderte et uavhengig granskingsutvalg med at varslingen hadde skjedd forsvarlig og var berettiget. Men fremdeles er Herbjørg H. Clifford og Synnøve Utseth sine ektemenn enten sykemeldt eller i permisjon. Kirsten Rypdals mann – Per Rypdal – døde i juni i år.

FAKTA

VARSLINGSSAKEN: Universitetsavisa har skrevet en rekke artikler om denne saken – første gang i januar i år: Varslingssak på medisin Varslingssak i stampe Trakasserte og overvåket ansatte Døde før saken kom opp

- Hjelpeløse
"Vi som ektefeller kan ikke lenger være passive tilskuere til NTNUs behandling av egne ansatte. Arbeidstakere som ikke har gjort annet enn å si fra om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet ved RBUP. Vi ber innstendig om at NTNU nå tar sitt arbeidsgiveransvar alvorlig..."
Brev til Rektor ved NTNU, fra ektefellene.

Nå har de tre kvinnene sendt et brev til Rektor. Ikke som ansatte, men som ektefeller og pårørende av varslere ved NTNU. De har sett hvordan deres menn gradvis har forfalt fysisk og psykisk på grunn av hva kvinnene ser på som en fastlåst situasjon preget av handlingslammelse fra NTNUs side.

Kvinnene forteller om en hverdag bestående av usikkerhet og hjelpeløshet ved å ikke kunne gjøre noe og ikke få informasjon eller et initiativ fra arbeidsgivers side for å få en ende på saken.

- Saken har vært livet vårt i to år, er de tre kvinnene enige om.

- Av og til er det blitt opplevd som en Kafka-lignende situasjon. Man ser at absolutt ingenting skjer, sier Synnøve Utseth.

- Etter at varslingsbrevet ble sendt, hørte vi heller ingenting på lenge. Vi følte vi stod helt alene. Ved hver korsvei trodde vi at ”nå løser det seg”, men hver gang ble vi like skuffet, sier Kirsten Rypdal.

Fra vondt til verre
"Kan NTNU-ledelsen forestille seg hvordan det er å se entusiasmen, optimismen og håpet gradvis forsvinne hos dem en er glad i?"
Brev til Rektor ved NTNU, fra ektefellene.

Ektefellene har opplevd at mennene nærmest skiftet personlighet i løpet av den tiden konflikten har vart. Fra å være livsglade, sosiale og humoristiske personer, ble de innesluttet, stille og motløse. De tre kvinnene opplevde at mennene deres gradvis trakk seg tilbake fra andre mennesker. En av kvinnene sier at mannen har vært svært åpen i forhold til henne, mens de to andre har opplevd ektemenn som ikke har villet snakke om problemene på arbeidsplassen. De kjenner seg svært godt igjen i beskrivelser i litteraturen av hvordan varslere etter hvert mister selvtillit av å stå alene mot alle. Man begynner å tvile. Etter hvert begynner man uvergelig å tenke: ”Er det meg det er noe galt med... ?”

For noen utvikler det seg til en depresjon. En mistrøstig sinnsstemning over tid smitter uvegerlig, understreker kvinnene. Også pårørende - ektefeller og barn - får merke depresjonen.

Kvinnene er klare i sin konklusjon: Det er mer belastende å varsle, enn å la være.

Ikke slutt ennå
"Er håndteringen av denne saken et eksempel på hvordan varsling vil bli behandlet i fremtiden? Varslere behandles som motpart og bråkmakere, mens de som har stått for trakasseringen og utestengningen beskyttes av NTNUs ledelse? Dersom det er slik varslingssaker skal håndteres i framtiden, vil vi på det sterkeste advare mot å varsle innenfor NTNU-systemet!"
Brev til Rektor ved NTNU, fra ektefellene.

For kvinnene toppet seg med granskningsutvalget. Endelig ble det tatt grep, følte de. Et uavhengig utvalg skulle vurdere hendelsene. Da rapporten forelå, gav den støtte til varslerne. Men granskingsutvalget pekte ikke på en vei ut av uføret. Ingenting skjedde. Da forsvant siste rest av håp, forteller kvinnene.

- Hva har NTNU gjort, utenom å lese rapporten, undrer Kirsten Rypdal.

- Jeg trodde NTNU ville ta et initiativ til å møte varslerne, sier Herbjørg H. Clifford.

Ingen støtte fra rektor
De tre kvinnene reagerte sterkt på rektor Torbjørn Digernes’ leserbrev i kjølvannet av Universitetsavisas forrige sak om RBUP-saken. De opplevde leserbrevet som et angrep på varslerne - og dermed dem selv, samtidig som de leste brevet som et forsvar for de impliserte lederne i organisasjonen.

- Svært krenkende, sier Kirsten Rypdal.

- Samtidig er dette ødeleggende for NTNU selv. Det er for eksempel en skrikende mangel på kompetanse innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, og her driver NTNU og kvitter seg med den samme kompetansen som kan utdanne kandidater, sier Synnøve Utseth.

- Vi ønsker at NTNU skal behandle sine ansatte som medmennesker, sier kvinnene.

Håp om bedring
Ved å gå til Universitetsavisa håper de at det økte fokuset på varslerproblematikk skal bidra til at NTNU innser alvoret og lærer av denne saken.

Det er også NTNUs intensjon, skal man dømme etter den siste henvendelsen varslerne har mottatt.

"Universitetets ledelse vil for øvrig legge vekt på erfaringene fra varslingssaken i det videre arbeidet med etablering av varslingsrutiner og lederopplæring på alle nivåer i organisasjonen."
Brev fra NTNU til varslerne og involverte parter, 18.11.2008.

Nå tar NTNU initiativ til å kontakte hver enkelt av varslerne for å få til en hensiktsmessig løsning for alle parter. At de tre varslerne på sykemelding og permisjon kommer tilbake i sine gamle jobber, er ikke det mest sannsynlige utfallet.

- Offentlig beklagelse
NTNU er svært forsiktig med å innrømme skyld i saken. Et erstatningsspøkelse truer i bakgrunnen.

NTNU tolker konklusjonene fra granskingsutvalget som at varslerne i ulik grad har blitt utsatt for ”forvaltningsmessige feil og forsømmelser”, men at ingenting er skjedd med hensikt eller overlegg.

- Vi ønsker at NTNU skal komme med en offentlig beklagelse over behandlingen og prosessen våre menn er blitt utsatt for, sier de.

Av:Tor H. Monsen

LES OGSÅ: