VARSLINGSSAKEN VED RBUP:
- Vi manglet erfaring til å håndtere saken (10.12.08, 10:54)

Det sier personalsjefen om NTNUs håndtering av varslingssaken ved RBUP. RBUP-saken skal nå brukes som case i lederopplæringen ved NTNU. Og denne uken møter rektoratet varslernes ektefeller.

FAKTA

VARSLINGSSAKEN: Universitetsavisa har skrevet en rekke artikler om denne saken – første gang i januar i år: Varslingssak på medisin Varslingssak i stampe Trakasserte og overvåket ansatte Døde før saken kom opp

I går uttalte ektefellene til varslerne ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Det medisinske fakultet seg sterkt kritisk til NTNUs handlemåte i saken. Ektefellene sendte nylig et følelsesladet brev til Rektor på vegne av sine varsler-ektefeller (se lenke til brevet nederst i saken).

Universitetsavisa har snakket med personalsjef Arne Hestnes, som har hatt ansvaret for oppfølgingen av varslersaken.

Blir pensum
Rektoratet har nå tatt initiativ til å møte ektefellene. Denne uken skal Rektoratet – representert ved organisasjons- og informasjonsdirektør Trond Singsaas – ha en ”samtale med en åpen agenda”, ifølge Arne Hestnes.

Varslingssaken på RBUP skal heretter også bli obligatorisk pensum for lederopplæringen ved NTNU.

- Rett over nyttår skal dekaner og andre samles for opplæring i varslingsinstituttet og lovverket. Her vil RBUP-saken bli brukt som case, sier Hestnes.

Innrømmer sendrektighet
Brevet fra ansatte ved RBUP kom sent i desember 2007. Deretter besluttet Rektor å opprette varslingssak på grunn av alvorlighetsgraden i påstandene i brevet. Deretter skjedde det lite fram til februar 2008, da granskningsutvalget – eller kartleggingsgruppen - ble nedsatt. Hvorfor har prosessen tatt så land tid?

PERSONALSJEF Arne Kr. Hestnes. Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info

- Vi er ikke fornøyd med tidsbruken i denne saken. På den tiden varslingsbrevet kom, hadde vi ikke et apparat eller erfaring til å håndtere slike saker. Det ble opprettet en kartleggingsgruppe i februar, denne møtte mange hindre i form av at vitner ikke kunne møte gruppen på grunn av andre jobbforpliktelser. Det vil si at det tok lang tid og medførte mange forsinkelser å finne møtetidspunkter som passet for alle.

Granskingsutvalget brukte nesten et halvt år på å intervjue vitner, kartlegge hendelser, og på å skrive en rapport.

- Rapporten var ferdig i midten av juli. Ferietiden utsatte prosessen ytterligere. Etter å ha mottatt rapporten, insisterte begge parter i konflikten på en høringsfrist i forhold til innholdet. Dette utsatte saken ytterligere til september i år, sier personalsjefen.

Status for utredninger i varslingsaker skal økes i fremtiden.

- En av lærdommene fra denne saken er at granskningsgruppen var for snill når det gjaldt møteplanen. I fremtiden skal slike undersøkelser alltid ha fortrinn, da får heller folk finne seg i å avlyse andre møter, sier Hestnes.

Mener informasjonsplikt ivaretatt
En del av kritikken fra ektefellene har gått på den maktesløsheten de har følt overfor et NTNU som ikke har informert om status i saken og om veiene videre. Er informasjonsplikten ivaretatt her?

- Ja, vi mener det. Vi har delt den informasjonen vi har kunnet. Enkelte ganger har vi av ulike hensyn sett det mest hensiktsmessig å ikke informere på bestemte tidspunkt.

Varslerne og ektefellene regnet også med at ting ville - om ikke ordne seg - så i alle fall få en avklaring når granskningsutvalget presenterte sine resultater. Hvorfor ble det ikke satt i verk tiltak på dette tidspunktet?

- Jeg har stor forståelse for [ektefellene]. Vi syntes ikke vi hadde handlingsrom på grunn av høringskravet til partene som utsatte prosessen. Vi ble veldig låst av jussen da advokatene kom inn i bildet og vi måtte vente på en juridisk vurdering om det forelå erstatningsplikt for NTNU.

Erstatningsspøkelset
Erstatningsspøkelset har danset i bakgrunnen denne høsten. I et av de siste brevene til varslerne velger NTNU å kalle episodene som granskingsutvalget kritiserer som ”forvaltningsmessige feil og forsømmelser”. Hva menes med dette?

- Det er kanskje en byråkratisk måte å si det på. Men vi mener at kartleggingsgruppen ikke gir bestemt og absolutt medhold til noen av partene. Det har vært enkeltepisoder med uheldige sjefsavgjørelser, men ingen systematiske feil. Det har også vært gjort feil fra varslernes side med hensyn til å ta innover seg nye rammebetingelser for driften ved RBUP, sier Hestnes.

Ingen tjenestemessige reaksjoner
Saken får ingen tjenestemessige konsekvenser for noen av de impliserte lederne.

- Men vi forventer at institutt og fakultet tar lærdom av saken.

Varslingssaken er nå offisielt avsluttet fra NTNUs side, og det er opprettet såkalte personalsaker med tanke på å få varslerne tilbake i jobb, fortrinnsvis ved andre enheter.

Brevet til Rektor, fra ektefellene til varslerne ved RBUP

Av:Tor H. Monsen