Ullmanns stjerneliv (10.12.08, 18:58)

- Jeg har fått en kinosal oppkalt etter meg, blitt utnevnt til æresdoktor, og nå får jeg dette symposiet. Det er noe av det beste som har hendt meg, insisterte Liv Ullmann da hun onsdag snakket til et lydhørt publikum under seminaret som feirer hennes 70-årsdag.

SCENER FRA EN KARRIERE: Førsteamanuensis Stig Kulset hadde tatt med et lite utvalg av sine favorittsekvenser fra Liv Ullmanns filmer, da sistnevnte ble æret med symposium.

Liv Ullmann fyller 70 år omtrent på denne tida, og Norges mest kjente filmstjerne blir derfor hedret av NTNU med et symposium onsdag og torsdag denne uken.

Onsdag møttes æresdoktor Ullmann og førsteamanuensis Stig Kulset til en inderlig og engasjerende passiar på Dokkhuset, ispedd klipp fra noen av de mest kjente filmene fra hennes lange skuespillerkarriere.

Hovedpersonen nøt oppmerksomheten, som hun selv satte i kontrast til den gangen hun satt mutters alene for å signere bøker i en bokandel i Trondheim.

- De satte meg i vinduet, så trønderne kunne gå forbi og titte på meg, men det kom ingen som ville ha boken. Da det endelig kom en eldre dame for å kjøpe boken, ble de ansatte meget glade, og pekte bort på meg. ”Æ ska itj ha nå signatur, nei,” sa den gamle damen da.

Hører hjemme her
Det er altså ikke lett å bli profet i egen by, men Ullmann uttrykte takknemlighet for måten Trondheim har trykket henne til sitt bryst.

FAKTA

LIV ULLMANN Skuespiller, forfatter og regissør Født 16. desember 1938 i Tokyo Vokste opp i Trondheim Æresdoktor ved NTNU Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Nominert til Oscar som beste skuespiller i 1971 for Utvandrerne og i 1976 for Ansikt til ansikt Nominert to ganger til Broadway Tony Award

- Jeg har fått en kinosal oppkalt etter meg, blitt utnevnt til æresdoktor, og nå får jeg dette symposiet. Det er noe av det beste som har hendt meg. Så om ikke profet, så har jeg fått lov til å kjenne at det er her jeg hører hjemme.

Stig Kulset hadde tatt fram noen av sine favorittsekvenser fra ”An-Magritt”, ”En pasjon”, ”Høstsonaten” og ”Utvandrerne”. I ”An-magritt” får vi høre uvanlig sterk banning fra Livs munn.

- Det er den eneste gangen på film at jeg har fått lov til å bruke mitt eget språk, trøndersk. Da jeg begynte på teateret snakket jeg med litt trøndersleng, og fikk høre både på Nasjonalteatret og i Stavanger at det måtte jeg legge av meg. Så begynte jeg ved Det norske teater, der var det nynorsk, som heller ikke er mitt språk.

Livs løgn
Senere begynte Ullmann å jobbe i Sverige. Her medvirket hun i flere filmer og TV-serier med regissøren Ingmar Bergman, som hun senere fikk forfatterdatteren Linn med.

På Dokkhuset fortalte Ullmann om hvordan hun jobbet for å framstille Anna, hovedpersonen i ”En pasjon”.

- Anna er en livsløgner. Hun sier til seg selv at hun er lykkelig. Vi som ser på, vet at det er løgn, men hun tror på det når hun sier det. Hun har drept sin mann og sin sønn, men sier at hun kunne aldri ha gjort noe så forferdelig. Jeg vet at når jeg spilte det, så trodde jeg på henne. Jeg sier dette som noe jeg tror på. Jeg ville ikke vise livsløgnen hennes, for den vet vi gjennom vår kjennskap til henne. Så hennes løgn blir også min løgn. Vi hadde mange krangler om dette, Ingmar og jeg.

ENGASJERT:Liv Ullmann på scenen i Dokkhuset sammen med Stig Kulset.

Ullmann tror ikke det er lurt å bruke private minner for å få fram ulike følelser på film.

- Da misbruker du kanskje det som har vært en stor sorg for deg. Hvis du går tilbake til da farmor døde, så kan du bruke det for å få fram tårer, men så har du misbrukt dette minnet. Men jeg har født, så jeg husker hvordan jeg skrek da.

Hun mener botox og ansiktsløfting er et tap for skuespillerkunsten.

- Da kan du ikke stole på ansiktet lenger, og hvordan skal du da vise personen gjennom all botoxen og ansiktsløftingen?

Over dammen
Filmen ”Utvandrerne” handler om svensker som emigrerte til USA, og førte også til at Liv Ullmann fikk en karriere i USA, etter å ha blitt Oscarnominert for rollen som den svært forelskede og etter hvert meget fruktsommelige Kristina.

- Er det en rolle jeg har elsket mest, så er det Kristina i "Utvandrerne". Å fremstille henne var å fremstille så mye av det som jeg selv har ønsket.

Regissør Jan Troell jobbet på en litt annen måte enn Bergman.

- Jan snakker ikke så mye, men han har kamera. Han vandrer omkring med et håndkamera hele tiden.

Det gir en annen type samspill mellom skuespiller og kamera. Instrueringen gikk heller ikke ut på å bevege seg langs oppmerkede punkter på gulvet.

- Han kunne heller si ”her har du noen blomster, og du er fire måneder på vei. Vær så god”.

Rollen ga henne hennes første Oscarnominasjon, og tilbudene fra amerikanske filmmakere ramlet inn, blant annet fra musikaler.

- Jeg sa til dem at jeg ikke kan synge eller danse. De sa bare at ”det gjør ikke noe, for du er jo så søt”.

Trøndersk filmmiljø
Til Universitetsavisa sier Liv Ullmann at hun tror NTNU har mye å bidra med når det gjelder å utvikle filmmiljøet i Trøndelag.

- Dette symposiet er jo et glimrende bidrag. Den faglige kunnskapen som NTNU sitter inn med er verdifull, og NTNU kan være med på å skape interesse for film.

Symposiet fortsetter på torsdag. Blant annet skal Yvonne Taskaer snakke om kvinnelige stjerner i Hollywood, mens Rikke Schubart tar for seg Clint Eastwood og voldsetikk.

Tekst og foto: Thomas Wold