UNIVERSITETSAVISA MENER
Akademia inntar Det hvite hus (15.12.08, 15:38)

LEDER: Med Obama inntar et akademisk stjernelag Det hvite hus. Kan vi ta det som et tegn på at den nye presidenten vil gjøre alvor av å snu den negative trenden i amerikansk forskning og utdanning?

Barack Obama har gitt mange løfter til forskningssektoren. Især ønsker han å få fart på stamcelleforskningen, som Bush mer eller mindre har blokkert. Men også på energisektoren har Obama lovet en ny retning, vekk fra amerikanernes avhengighet det han har betegnet som ”skitten olje”, en åpenbar referanse til canadisk oljesand. Isteden skal det satses på fornybar energi – og ikke minst på forskning på alternative energikilder.

Obama har engasjert seg til fordel for en friere forskning, især på det medisinske feltet, også i senatet. I 2007, da en lov som begrenset forskningen kom opp i det amerikanske senatet, sendte Obama ut en engasjert pressemelding om sine innsigelser. Stamcelleforskning har vært et særlig omstridt tema i USA, hvor konservative kristne hevder at forskningen på befruktede egg innebærer et overgrep mot det ukrenkelige menneskelivet.

Obamas nye regjering preges av jurister og økonomer med utdannelse fra de beste skolene i USA, de såkalte Ivy League. Men vi finner også statsvitere, historikere og andre akademiske bakgrunner i staben.

Assosiasjonene går lett til TV-serien ”Presidenten”, hvor Jed Bartlet foretrekker å omgi seg med de skarpeste hjernene. Det sies også om Obama at han er den type politiker som liker å få råd fra de som vet mest på feltet og høre på dem før han bestemmer seg.

Det er sannsynlig at en slik administrasjon faktisk kommer til å prioritere forskning og utdanning, og ikke bare la dette ende opp som skrotet valgflesk.

Det kan trengs i et land hvor stadig færre har råd til å ta høyere utdanning. Mens amerikanske universiteter fremdeles skårer best på internasjonale rankinger, har mange uttrykt bekymring over at grunnforskningen har fått stadig dårligere kår. Det er ikke slikt som umiddelbart gir seg utslag på rankingene, men mange amerikanske akademikere frykter at hullet fra åtte år med Bush vil ta lang tid å fylle.

Situasjonen blir ikke bedre av at utdanningsnivået synker i den amerikanske befolkningen. I aldersgruppen 35 til 64 år er amerikanernes utdanningsnivå – målt etter hvor mange som har fullført minst en toårig høyere utdannelse som har ledet frem til en grad - kun slått av canadierne. I aldersgruppen 25 til 35 år har USA ramlet ned på en tiendeplass. College-avgiften har økt tre ganger mer enn inntektene under Bush, og stadig flere må finansiere utdanningen med lån.

Obamas oppskrift for å få amerikanerne tilbake på skolebenken og forskerne tilbake til laboratoriene vil – naturlig nok – koste flesk. Det er å håpe at ikke alle de gode intensjonene og forslagene drukner i finanskrise og akuttøkonomiske tiltak. Obama og hans lag vil i hvert fall ha et godt styringsgrunnlag, med demokratisk flertall i begge husene. Utnevnelsene av rådgivere og ulike ledere i den nye regjeringen og administrasjonen ser i hvert fall så langt ut til bare å ha styrket støtten til den nye presidenten.

Audhild Skoglund
Redaktør