LESERBREV

Morten Gleditsch: Vindkraft eller ei? Svar til Odd W. Andersens mange innlegg (16.12.08, 10:30)

Vindkraftdebatten har rast i norske medier i årevis, og Odd W. Andersen har utmerket seg som en av vindkraftens mest innbitte motstandere. Han har hatt mange leserbrev i bl.a. Adressa (AD), Aftenposten (AP), og senest i Universitetsavisa (UA) den 09.12.08. Andersen er prof. emeritus ved NTNUs Institutt for Elkraftteknikk, og en del legfolk vil nok adoptere hans mening i kraft av dette faktum. For ordens skyld: Jeg er tilhenger av vindkraft, men forsøker å være åpen for rasjonelle motargumenter.

Siden Andersen gjennom min antagelse har en viss påvirkningskraft i - etter min mening - gal retning, vil jeg forsøke å plukke fra hverandre hans argumenter og utfordre ham til å svare konkret på mine spørsmål. Jeg vil fokusere på det jeg oppfatter som hans hovedankepunkter mot ”galskapen”: uforutsigbar produksjon, vanskelig vedlikehold, umoden teknologi, visuell forurensning og dårlig økonomi.

For tiden er jeg på utveksling ved Danmarks Tekniske Universitet hvor jeg har vært på flere foredrag holdt av ansatte i Energinet.dk, Danmarks svar på Statnett. Andelen av det danske elektrisitetsforbruket som dekkes av vindmøller er i dag ca. 20 prosent, og i mai 2009 settes ytterligere en stor offshore vindpark i drift for å komme nærmere målet om 50 prosents dekning i 2025. Vindkraftproduksjon er ustabil, men Energinet.dk mener at en slik dekningsgrad er forenlig med sikker kraftforsyning. Problemet med ustabil produksjon løses gjennom kraftutveksling med bl.a. Norge, slik at norsk vannkraft m.a.o. bidrar til å dempe balanseproblemer i det danske nettet. Hvorfor skal ikke norsk vannkraft da kunne brukes til å svelge unna forstyrrelser vindkraft vil påføre det norske nettet? Mener Andersen at reguleringsevnen og smidigheten i det vannkraftbaserte norske kraftsystemet er ”brukt opp” gjennom dagens utvekslingskabler? Hvordan begrunner han i så fall dette?

Når det gjelder montasje, vedlikehold o.l. i forbindelse med havbaserte vindmøller frykter Andersen problemer med bl.a. sjøsyke og høydeskrekk. Dette er ikke problemer i Danmark. Et norsk mål må være å produsere flytende vindmøller på grunn av våre store havdybder. Slike vil nok bevege seg mer enn bunnfaste danske møller, men Andersen hopper bukk over sin tidligere kollega, professor Tore Undelands spørsmål i UA den 08.12.08: ”Hvor mye svaier disse vindmøllene? Har du beregnet dette eller har du litteratur siden du bruker dette argumentet?” I AD den 02.07.07 lurer Andersen på om det overhodet finnes noen som vil påta seg slikt arbeid, og trekker paralleller til arbeid i seilskutenes rær. Som gammel sjømann melder jeg meg til tjeneste, selv om jeg inntil det motsatte er bevist tror at utslagene i en vindmølle er vesentlig mindre. Det er for øvrig normalt at det aller meste av slikt arbeid gjennomføres i perioder med lite vind for å begrense produksjonstap.

IBMs formann Thomas Watson spådde i 1943 at verdensmarkedet for datamaskiner ville være 5 stykker. 65 år senere ler vi av ham. Personlig tror jeg ikke at Watson nødvendigvis var dum, men han kunne som oss ikke se inn i fremtiden. Med fotfeste i Watsons spådom vil jeg fremsette en hypotese om at flytende vindmøller vil generere elektrisitet til Norge på en driftssikker måte i fremtiden - dagens barnesykdommer til tross - hvis vi fortsetter å forske. Andersens estetiske innvendinger vil i så fall bli verdiløse, all den tid flytende vindmøller kan lokaliseres utenfor synsvidden.

I AD den 08.04.05 fremmer Andersen gasskraft som et (bedre) alternativ til vindkraft ved å forsøke å bagatellisere virkningene CO2 har på klimaet. Jeg mener at professorer ved Institutt for Elektrisk Energiteknikk kan tale med faglig tyngde hovedsakelig i emner som dreier seg om elektrisk energiteknikk, mens vurderinger av CO2-gassens klimapåvirkning bør overlates til for eks. FNs klimapanel. Et annet poeng er at fossile brensler er en ikke-fornybar energikilde, slik at vi før eller senere er nødt til å finne nye løsninger. Er det ikke fornuftig å utvikle disse hurtigst mulig?

Sett at vi er flinke til å satse på vindmøller og annen miljøvennlig teknologi. Sett at teknologiutviklingen ikke står tilbake for fremskrittene i den digitale verdenen, slik at det banes vei for følgende fremtidsscenario: Ikke bare når Danmark sitt ambisiøse mål, men 50 prosent av hele verdens elektrisitetsproduksjon dekkes av lønnsomme og driftssikre havvindmøller. CO2-utslipp hører sagn og myter til og verdenshavene har sluttet å stige. Millioner av mennesker har sluppet å emigrere fordi landene deres ikke ble oversvømt likevel. Listen over klimaendringers negative konsekvenser kan gjøres mye lenger. Hvor mye er dette verdt i kroner og øre?

For meg koker det hele ned til et kostnadsspørsmål. Både Andersen, jeg og miljøvernminister Erik Solheim er enige om at en storstilt satsning på miljøvennlig teknologi vil være dyr. Under et klimamøte den 11.12.08 sier Solheim at dette er et område hvor vi må være villige til å bruke astronomiske beløp. Andersen mener at vindkraft er for kostbart. Hvilke kvalifikasjoner gjør Andersen i stand til å fastslå hvilken prislapp som er rimelig for vindmøller/fornybar energi?

Slik jeg ser det er Andersen Gløshaugens Pygmalion; forelsket i sine egne indoktrinerte argumenter og ute av stand til å bidra i vindmølle/forskningsdebatten utenom gjennom ukritisk repetisjon av disse. For meg fremstår ikke Andersen som en prof. emeritus, men som en prof. dinosaurus.

Morten Gleditsch, student ved Energi og Miljø