Sensasjonelt funn avdekker NTHs forhistorie (17.12.08, 14:02)

I en alminnelig arkiveske fant historiker Ola Nordal tallrike dokumenter fra 1800-tallet som kan forandre vårt syn på Norges universitets- og høyskolehistorie.

HELT UVENTET FUNN: Ola Nordal har jobbet med NTHs historie siden mastergraden. Da han åpnet arkivesken for første gang, var han allikevel uforberedt på hva som møtte ham. Foto: Claudia Bätcke.

I 2010 feirer ikke bare NTH (100 år) og Den Kongelige Norske Videnskabers Selskab (250 år) jubileum, men også mange av NTNUs fagmiljøer. Under forarbeidet til kjemikernes jubileumsbok gikk historiker Ola Nordal gjennom arkivene. I Hovedarkivets lager i Elektrobygget fant han en eske merket «NTH historikk 1910-1935». Lite ante han hva som ventet ham.

- Da jeg åpnet esken, fikk jeg hakeslepp. Det første jeg så var et håndskrevet dokument med gotisk håndskrift som var datert 1845, forteller Ola Nordal.

Ikke 1900-tallet, men 1800-tallet
Det tok ikke Nordal lang tid å skjønne at esken ikke inneholdt dokumenter fra NTHs første år, men fra tiden før. Antagelig stammer alle dokumentene fra 1800-tallet. Det eldste av dem ble skrevet så tidlig som i 1833.

Samlingen består av bl.a. brev, avisartikler og utkast til innstillinger. Mange av dem er signert store navn som Wedel-Jarlsberg og Wergeland. Blant papirene befinner det seg også et dokument av selveste Kong Karl Johan som er datert 1838.

KONGELIG DOKUMENT: Dette dokument fra Carl Johan er ikke blant dem som har blitt skrevet av på maskin. Foto: Claudia Bätcke.

- Det handler seg om en samling med dokumenter med hele oppkjøringen til Norges høyere tekniske skole, mener historikeren.

Den lange veien til høyskoleetableringen
Prosessen som førte til etableringen av NTH i 1910 var lang og besværlig. Allerede i 1833 kom det første forslaget til opprettelsen av en teknisk høyskole som kunne utdanne norske ingeniører. Ideen ble drøftet flere ganger med ujevne mellomrom og tatt opp i Stortinget i 1850. Ola Nordal forteller:

- På 1840-/50-tallet hadde noe industri begynt å vokse fram. Men saken vant ikke fram i Stortinget fordi det ikke fantes nok støtte.

De finansielle utfordringene som var knyttet til etableringen av en høyskole ble fortsatt sett på som for store på 1850-tallet. Isteden ble i 1870 først tekniske skoler på mellomnivå opprettet, ikke minst Trondhjems tekniske læreanstalt, som befant seg i vår tids rådhus.

Men den framskridende industrialiseringen med et økende behov for ingeniører støttet høyskolesaken, slik at åpningen av en teknisk høyskole i Trondheim endelig ble vedtatt i 1900.

Bare stortingsforhandlingene var kjente
Så langt var bare stortingsforhandlingene i høyskolesaken kjente blant historikerne, noe som gjør dokumentene i Nordals eske spesielt verdifulle siden mange av dem gir innsyn i hva som skjedde i årene før 1850.

Også i boken som ble gitt ut i anledning NTHs 75-årsjubileum i 1985 brukes etter alt å dømme kun stortingsforhandlingene som kilder.

Men noen må tydeligvis ha sett på dokumentene en gang på 1900-tallet. Mange av de håndskrevne dokumentene har nemlig blitt skrevet av på maskin, og dokumentesken har blitt registrert som utlånt i 1958.

STEMPEL OG SEGL: Noen av dokumentene bærer tydelig preg av forfatteren. På dette brevet finnes det fortsatt rester av voksseglet. Foto: Claudia Bätcke.

Likevel ble ifølge Nordal høyskolesakens første år ikke utførlig behandlet i jubileumsboka som ble gitt ut ved 50-årsjubileet. Det videre arbeidet med dokumentene kommer muligens til å vise i hvor stor grad forfatteren til 1960-jubileumsboka kan ha hatt kjennskap til dem.

Dokumentenes vei til fjernlageret
Ola Nordal kan bare spekulere i hvordan de verdifulle dokumentene kunne havne i NTNUs arkiv. Ut fra hvordan eskene er merket antar han at de ble sendt til Trondheim i anledning av NTHs 25-årsjubileum i 1935. Men mange spørsmål står fremdeles ubesvart, som hvorfor dokumentene ble sendt til NTH, hva de ble brukt til, hvorfor de forble ved høyskolen og hvem som tok seg bryet med å skrive dem av.

Etter hvert ble dokumentene glemt, skjult bak en nokså misvisende arkivnøkkel. Ifølge Nordal finnes det ingen tegn på at noen har sett på dokumentene siden 1958.

Men dette kommer til å forandre seg snart. Nordal selv skal studere dem nøye i januar når han begynner å arbeide sammen med Thomas Brandt på boken som skal utgis i anledning NTNUs jubileum i 2010.

Framtidig konservering
Ikke bare ligger dokumentenes fortid i mørke, men også deres videre skjebne er uviss.

- Dokumentene hører ikke til her. Etter at vi er ferdig med å studere dem, bør de enten gis til Riksarkivet eller få en spesiell plass i Gunnerusbibliotekets spesialsamlinger, mener Ola Nordal.

Av Claudia Bätcke