NTNU Samfunnsforskning AS fortsatt ute i kulden (5.1.09, 10:04)

Randsoneinstituttet stod på terskelen og hamret på døren til departementet. Det håpet på varme i form av millioner gjennom basisbevilgningen. Nå sier imidlertid Kunnskapsdepartementet at NTNU Samfunnsforskning AS fortsatt må vente ute i gården minst et år til.

Regjeringen avgjorde i statsråd rett før jul å endre retningslinjene for basisfinansieringen av instituttsektoren. NTNU Samfunnsforskning AS tilhører sektoren, men er det eneste som tilfredsstiller kravene departementet setter, uten å nyte godt av pengene. Endringene medfører ikke at randsoneinstituttet slipper over dørstokken. Det NTNU-heleide AS-et går dermed glipp av et ukjent millionbeløp også i år.

FAKTA

NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS gjennomfører forskning og utvikling - hovedsakelig innenfor de samfunnsvitenskapelige fagområder. NTNU Samfunnsforskning AS er heleid av Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Våre ca 100 medarbeidere gjennomfører forsknings- og utviklingsarbeid på oppdrag fra Norges forskningsråd, bedrifter og offentlig forvaltning samt både norske og internasjonale organisasjoner. Kilde: Nettsidene til NTNU Samfunnsforskning AS

Eksklusiv klubb
Det handler om den såkalte basisfinansieringen av instituttsektoren utenfor universitets- og høyskolesektoren. For et randsoneinstitutt kan det handle om flere millioner kroner i året. Basisbevilgningen deles imidlertid bare ut til en eksklusiv klubb bestående av 51 medlemmer. Slik har det vært i mange år.

Årsaken til NTNU Samfunnsforsknings eksklusjon er i finne i dets spesielle forhistorie. Forløperen Allforsk nød godt av basisbevilgningen. Da Allforsk ble nedlagt i 2003 til fordel for NTNU Samfunnsforskning AS, fulgte ikke basisbevilgningen med. Samfunnsforskning AS har siden 2005 lobbet for å komme inn i varmen. Sist høst kontaktet senteret stortingspolitikere personlig for å få fortgang i sakene. (Tord Lien fra Fremskrittspartiet tok opp spørsmålet i desember.)Uten hell, ser det ut til, i alle fall i denne omgang.

- Vi synes det er urimelig at vi ikke får konkurrere om disse pengene, sier direktør ved NTNU Samfunnsforskning AS, Bente Aina Ingebrigtsen.

- Hvis vi må erkjenne at målet om å komme med i 2009 er tapt, får vi konsentrere oss om neste mål: 2010, sier hun.

Det kan det være gode muligheter for.

Aasland: Utenfor familien
Universitetsavisa tok opp denne saken tidligere i høst. Under framleggelsen av statsbudsjettet nevnte også kunnskapsminister Tora Aasland denne innebygde skjevfordelingen, og lovet at reglene ville bli endret.

- Noen flere skulle gjerne vært med, jeg vet det er flere som banker på døren, sa hun og henviste til flere medieoppslag. - I første runde vil jeg fokusere på de eksisterende, men i neste runde kan vi gjerne utvide familien, sa hun under pressekonferansen.

Norges forskningsråd anbefalte Kunnskapsdepartementet om å inkludere NTNUs randsoneinstitutt med virkning fra 2009.

Aasland har altså i stedet fulgt sin budsjettplan fra i høst, og har i denne omgang konsentrert seg om å innføre en resultatbasert finansiering på linje med tellekantsystemet i universitets- og høyskolesektoren.

Tidligst fra 2010
Karin Steenstrup er kommunikasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Hun opplyser til Universitetsavisa at en eventuell inkludering av NTNU Samfunnsforskning vil bli ”et ordinært budsjettspørsmål”. Med andre ord: NTNUs heleide samfunnsvitenskapelige AS kan tidligst forvente ekstra statlige millioner fra 2010.

Tapte 4,7 millioner
AS’et kunne trengt noen ekstra millioner i 2009.

Flere medier kunne i desember avsløre at mange hadde tapt madrasspenger gjennom spareprodukter solgt gjennom Fokus bank, deriblant NTNU Samfunnsforskning AS.

4,7 millioner kroner anses som tapte:

- For å si det slik: Vi anser nok dessverre investeringen som tapt. Vi forholder oss stille og rolig til denne saken, sa økonomiansvarlig ved NTNU Samfunnsforskning AS, Gro Irene Solberg, til Adresseavisen.

Pengene stammer delvis fra egenkapital og delvis fra forskudd på prosjektmidler som trengs å plasseres best mulig i påvente av at prosjekter skal starte opp, ifølge Ingebrigtsen.

Av:Tor H. Monsen
Forside, illustrasjon: iStockphoto.com/brett lamb