Fornøyde, men isolerte utenlandsstudenter (8.1.09, 07:40)

NTNUs internasjonale studenter er svært tilfredse med oppholdet. Men de savner norske venner.

Sentio gjennomførte i november i fjor en undersøkelse av utenlandsstudentenes trivsel ved NTNU, på oppdrag fra Studieavdelinga. Av totalt 410 studenter fikk man svar fra førti prosent.

Rapporten viser at de aller fleste, 94 prosent, vil anbefale andre å studere ved NTNU. Faglig kvalitet er hovedgrunnen til at de valgte NTNU: Ni av ti sier at dette var viktig eller svært viktig. Åtte av ti la vekt på karrieremulighetene.

Fornøyde utenlandsstudenter: Konsulent Anja Linge Valberg ved Internasjonal viser Anthony Vaschez hvor han skal. Vaschez har sin første dag ved NTNU, og setter pris på assistansen han får av Valberg. (foto: Tore Oksholen)

Generelt trives studentene også sosialt. De aller fleste, over nitti prosent, har mer enn fem venner. Men disse vennene finner de blant andre internasjonale studenter. De legger stor vekt på hvor viktig det er å bli kjent med nordmenn mens de studerer her, men opplever at det har gått trått med å få dette til.

”Cold attitude”
En av dem sier det slik: ”I am used to people being friendlier and more willing to help me. The ’cold’ attitude of the Norwegians was something I had to get used to.”

En annen: “I have realized that the Norwegians are not open to strangers, which is a big cultural difference from where I come from, it is the opposite and it is not helpful to a stranger who does not know Trondheim.”

Norske studenters drikkekultur, som rapporteres å være et økende problem, er noe utenlandsstudentene reagerer på:

”Difficulty getting along with most Norwegians because they like fun and party a lot whiles I am not used to that.”

”How people smoke, drink, kiss in public is something I have to adjust to, because they are not publicly accepted in he society were I come from, even though you have the right to do so, they are not done so publicly.”

- Kalde typer
Leder for Internasjonal seksjon, Hilde Skeie, har forståelse for disse utsagnene.

- Vi nordmenn kan nok framstå som kalde typer. Det gjelder ikke nødvendigvis bare utlendinger: Vi er rett og slett ikke særlig flinke til å ta oss av nye. Det er ikke særskilt for studenter. Men så er det også sånn at når man først blir kjent med oss, har man en venn for livet, sier Skeie.

Når det gjelder drikkekulturen forteller hun at det særlig er asiatiske og afrikanske studenter som reagerer, de europeiske er mer vant til oss – selv om også de reagerer på festkulturen vår. Spesielt er det opptaksritualene hver høst, som ofte involverer massivt inntak av alkohol, som oppleves som problematiske. Når norske studenter drikker, drikker de for å feste, mer enn å nyte en god vin til et godt måltid.

Mange av de utenlandske studentene går inn i ulike kirkesamfunn – fordi de er religiøse, men også for å få kontakt med folk. Her kommer de gjerne tettere inn på nordmenn enn sine utenlandske medstudenter, sier Hilde Skeie.

God tilrettelegging
Internasjonal seksjon, som har ansvaret for å ta imot og tilrettelegge for disse studentene, nyter stor tilfredshet, viser Sentios studie. Over nitti prosent sier seksjonen var viktig eller svært viktig i planleggingen av oppholdet.

Også mottakelse og praktisk tilrettelegging høstet stor tilfredshet fra omkring ni av ti studenter.

Men mange etterlyser bedre norskopplæring. Dette er et gjennomgående tema på mange spørsmål – bedre språkopplæring er nøkkelen til å bli integrert og få norske venner.

Av Tore Oksholen (tekst og foto).