CO2-FORSKNING:
- Sololøp ingen god idé (7.1.09, 10:01)

I kjølvannet av nyheten om at NTNU og Norge skal lede EUs infrastruktur av CO2-laboratorier, stilles det igjen spørsmål om statsminister Stoltenbergs ”månelanding”. Et nasjonalt sololøp er lite hensiktsmessig og ikke minst, svært kostbart, mener CO2-professor.

FAKTA

MÅNELANDING ELLER MÅNEPLASK? Det er nå snart to år siden statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale sammenlignet det planlagte CO2-rensingen på gasskraftverket på Mongstad med den amerikanske månelandingen i 1969. Norge skal gå i fronten for å skaffe en endelig løsning på CO2-problematikken for det globale klima, noe som skal komme hele verden til nytte.

Professor Olav Bolland er en internasjonal størrelse på forskning omkring CO2-innfanging – prosessen for hvordan man kan skille ut den skadelige klimagassen fra de andre gassene som skapes ved forbrenning av fossile energikilder. Han har også vært en av hovedforfatterne for FNs klimapanel. Han har bidratt som forfatter til en av delrapportene for IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), som vant fredsprisen sammen med tidligere president Al Gore.

Forskning og utprøving
EUs storsatsing gjennom nettverket av laboratorier i mange land - koordinert fra Trondheim - kan hjelpe Stoltenberg med å "lande på månen". Mongstad er avhengig av forskning for å kunne nå sitt mål om høy grad av CO2-rensing til en konkurransedyktig kostnad. Samtidig er Mongstad et fullskala testanlegg på ren nasjonal basis. Her skal Norge selv realisere en løsning som "hele verden" forsker på.

Bolland synes den desentraliserte, internasjonale modellen er langt å foretrekke.

- Svimlende høye kostnader
Han stiller spørsmål ved om kostnadene for renseanlegget ved Mongstad lar seg forsvare, og om et nasjonalt sololøp er den rette fremgangsmåten for å løse et av vår tids største miljøutfordringer.

- Kostnadene blir svimlende høye. Etter mine estimater vil renseanlegget på Mongstad komme på over 10 milliarder kroner, mens gasskraftverket selv er beregnet til mellom to og 2,5 milliard. Samtidig er det planlagt 10-15 demonstrasjonsanlegg i EU i stor skala med samme formål som Mongstad, sier han.

KRITISK: Infrastruktur for forskning og gasskraftanlegg for utprøving av renseteknologi i alle land, forén eder, er rådet fra Olav Bolland.Foto: Arne Asphjell/NTNU Info.

Utvikling av effektiv og kommersiell teknologi for rensing med høy virkningsgrad er avhengig av fullskalaanlegg for utvikling og testing. Spørsmålet er om Norge klarer å forsvare de store kostnadene det vil medføre å bygge et fullskalaanlegg for CO2-rensing i form av en nasjonal alenegang. Bolland er skeptisk, og har en annen løsning.

Bør være et internasjonalt samarbeid
- Jeg har ment at dette burde være et internasjonalt samarbeid, hvor flere prosjekter i flere land gikk sammen om å utvikle et felles system for transport og lagring. Ved å bygge ut rørsystemer og infrastruktur mellom landene, med flere innsamlingskilder for CO2 på en gang, kunne man fått ned kostnadene når tiden kom for drift.

Et viktig bidrag internasjonalt fra Norge kan være å etablere - når teknologien for CO2-rensing og -deponering er på plass – en infrastruktur for transport og lagring av CO2. Norge selger olje og gass til land i Europa, og kan ta betalt fra de samme landene for deponering av deres CO2 i undersjøiske sedimenter i Nordsjøen.

Ifølge Bolland kjennetegnes teknologiutvikling av CO2-håndtering av mange små framskritt over mange år. Samtidig er det ikke snakk om én løsning eller teknologi, men mange ulike veier til samme mål. Denne typen utfordringer krever samarbeid over landegrensene, mener Bolland.

Stoltenbergs mål er å ha et fungerende anlegg på plass til 2014. Denne tidsplanen er i ferd med å ryke, skal vi dømme etter senere tids oppslag. Kostnadene i denne typen prosjekter med mye ny teknologi har en tendens til å øke i takt med at prosjektet skrider frem. StatoilHydros LNG-anlegg på Melkøya er et eksempel.

- Enorm tillit til Norge
Bolland er mer positiv overfor Norges forskningspolitikk på området etter at EU la frem sin plan for felles-europeiske CO2-laboratorier. 730 millioner kroner skal satses på testfasiliteter for CO2-håndtering, hvorav 210 millioner og fem av laboratoriene skal investeres i Trondheim. Han ser en sammenheng mellom flere års satsing på CO2-forskning og EUs satsning på Trondheim.

- Selv om Mongstad og ESFRI-satsingen [European Strategy Forum on Research Infrastructure. journ. anm.] ikke er så nært knyttet sammen, markerer NTNU og SINTEFs lederrolle i infrastrukturen en enorm tillit til, ikke bare institusjonene, men også til Norge. Denne regjeringen, og den forrige, har satset mye på denne type forskning. Nå har tydeligvis dette blitt lagt merke til i EU, sier han.

Bolland mener de to siste regjeringenes satsing har vært avgjørende for at Trondheimsmiljøet har blitt tildelt EU-millionene.

Realiseringen av Mongstad kan nyte godt av resultatene som forhåpentlig frembringes på laboratoriene, samtidig som Mongstad kan inngå som en del av en infrastruktur for forskning, mener Bolland.

Av:Tor H. Monsen

Forside: K-Lab, Kårstø. Foto: Kim Laland / StatoilHydro