NTNU får igjen lov til å handle eiendom og aksjer (9.1.09, 10:58)

Kunnskapsdepartementet vingeklippet NTNU tidligere i år ved å inndra fullmaktene til å handle aksjer og eiendom. Nå får økonomidirektøren handlefriheten tilbake.

DIREKTØR FOR ØKONOMI OG EIENDOM, FRANK ARNTSEN: NTNUs lommebok blir tykkere i år, medgir Arntsen. Spørsmålet er om ikke økningen forsvinner i økte pris- og lønnskostnader. Arkivfoto: Arne Asphjell/NTNU Info

En økning i basisbevilgningen for lønns- og prisjustering, bekymring for finanskrisen, oppfølging av Rosenborgsaken og tilbakeføring av fullmakter er blant Kunnskapsdepartementets viktigste signaler i tildelingsbrevet for 2009.

Fullmaktene tilbake
Etter flere ureglementerte selskapsdisposisjoner i fjor, rant det over for Kunnskapsdepartementet, som i april fratok NTNU retten til å opprette nye selskap, samt å kjøpe og avhende aksjer uten å først spørre om lov.

I 2007 ble det bråk med Riksrevisjonen, og eiendomsfullmakten røk.

Nå er begge fullmakter trygt tilbake der de hører hjemme, viser tildelingsbrevet.

Eieren vil imidlertid holde stramme tøyler:

”Departementet vil følge NTNUs forvaltning av disse fullmaktene særskilt fremover, og dette vil være et eget tema på etatsstyringsmøtet med institusjonen.”

- Vi har vært i kontinuerlig dialog med departementet, og har jobbet aktivt gjennom hele 2008 med å få tilbake fullmaktene.

Økonomidirektør Frank Arntsen opplyser at NTNU har gjennomgått sine interne rutiner med tanke på å forbedre forvaltningen på dette området.

Over tre milliarder å rutte med
Bevilgningen for i år er på hele 3,15 milliarder kroner. Dette er opp fra knappe 2,9 milliarder i fjor.

- Årsaken til stigningen ligger dels i en pris- og lønnskompensasjon, dels i bedre uttelling på studiepoengproduksjonen. Dessuten ligger det inne midler til universitetssykehuset som har økt basisbevilgningen for 2009, sier Arntsen.

Bevilgingen har også en resultatbasert omfordeling (RBO). På undervisningssiden – hvor blant annet antall produserte studiepoeng teller – går NTNU opp med 12,8 millioner kroner fra fjoråret. På forskningskomponenten - som inneholder antall produserte doktorgrader, hvor mye EU- og NfR-midler institusjonen har klart å tiltrekke seg, og publiseringspoeng – gikk universitetet ørlite ned i år, og endte opp med minus 136 000 kroner.

Det er på indikatorene forskningsrådstøtte og ph.d.-produksjon at NTNU, relativt sett, har kommet dårligere ut enn de andre institusjonene, ifølge Arntsen.

Finanskrisen uroer bare litt
Departementet ber NTNU ta høyde for uroen i de internasjonale finansmarkedene, og advarer om at global økonomisk usikkerhet også kan ha følger for statlige universiteter.

- Vi har gjort våre pålagte risikoanalyser. Finanskrisens innvirkning på NTNU skal opp til diskusjon i Styrets marsmøte, sier økonomisjefen.

Personlig er ikke Arntsen spesielt bekymret for at uroen i finansmarkedene skal få særlig store konsekvenser for NTNU. Eksterne prosjekter gir universitetet rundt en milliard i ekstra inntekter hvert år. Her ligger det en viss fare for nedgang. Arntsen påpeker at det meste av disse midlene kommer fra offentlig sektor. Med en ekspansiv finanspolitikk vil stat og kommuner antakelig vil mindre sårbar enn privat sektor.

Finanskrisen kan også ha en oppside gjennom regjeringens tiltakspakke, som etter planen skal fremlegges i slutten av januar. Gjennom pakken kan NTNU få forsert noen av sine byggeplaner.

Rosenborgsaken
I fjor ble det i forbindelse med oppfølgingen av Rosenborgsaken etablert en ”kreftlinje” for berørte i regi av Den norske kreftforeningen. Nå ønsker departementet å se nærmere på en frivilling helseundersøkelse for ”personer som har hatt en særskilt tilknytning til Rosenborglaboratoriene”. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvordan dette i praksis skal organiseres og gjennomføres.

Av:Tor H. Monsen