 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
UNIVERSITETSAVISA MENER: KOMMENTAR: Litt over to prosent av alle ansatte ved NTNU skrev leserbrev i 2008. Er universitetsdemokratiet noe vi gjerne vil ha ferdig servert, uten at vi gidder å skaffe råvarene selv? "NTNU bygger på grunnleggende demokratiske ideer om universitetet som en kritisk og uavhengig samfunnsinstitusjon." (NTNUs verdigrunnlag, strategidokumentet.)
Men hvor engasjerte i egen bedrift er universitetsbefolkningen, om vi måler demokratisk deltakelse gjennom skriving av leserbrev i universitetets eget, fristilte organ? Drøye to prosent - eller 106 personer - av alle ansatte på NTNU skrev leserinnlegg i fjor. Riktignok ble det sendt inn og publisert over 200 innlegg, men noen få individer er spesielt aktive. OK, så har NTNUs ledelse selv valgt å definere seg som en særskilt demokratisk institusjon. Hva NTNU forstår dette som – annet enn å signalisere en vilje gjennom strategidokumenter – er uklart. Hva ansatte mener, er heller ikke godt å si noe generelt om. Dette avhenger i stor grad av hva man forstår ”demokrati” som. At man ikke forstår begrepet direkte statsvitenskapelig, men i varierende grad som medbestemmelsesrett, synes åpenbart. At enkelte ansatte egentlig forstår folkestyre i universitetssammenheng som professorkrati, er vel heller ikke til å stikke under en stol. (Det er vel i praksis et oligarki, fåmannsvelde…?) Uavhengig av om universitetet er styrt av en enhetlig ledelse eller av et professoralt kollegium: Skal det være håp for at et hvilket som helst ”demokrati” skal overleve i lengden, må det eksistere et sterkt og taleført sivilt samfunn. Da pålegger det universitetsbefolkningen – og kanskje særskilt de 60 prosent av arbeidsstokken som er i forsker- og undervisningsstillinger – å målbære signalene som skal regulere maktens veivalg. Ny rektor skal på plass, og innstillingen skal foreligge om kort tid: "Klager om manglende åpenhet mister mye av sin kraft dersom man ikke benytter de kanaler man kan når man har sjansen." Student og tidligere styremedlem Sverre Midthjell etterlyste rett før jul debatt og advarte om at ansatte holder kjeft nå og kommer med surmulende klaging etter at alt er avgjort. Professor emeritus Ivar Bjørgen uttrykte samme dag bekymring for om Universitetsavisa kunne fylle sin rolle i ”demokratiet”: "Uten vår aktive bruk av avisa vil den ikke kunne overleve – i hvert fall ikke som universitetsavis." Det er Universitetsavisas eget ansvar å legge best mulig til rette for en fri meningsutveksling i spaltene sine. Det finnes også mange måter å påvirke på - også utenfor avisen. Leserbrev i Universitetsavisa er en viktig kanal - da synes drøye to prosents deltakelse muligens i knappeste laget? PS! Mange synes å ta for gitt at et universitet er spesielt berettiget og utstyrt for å operere i et ”demokrati”. Kan det være noe i hva førsteamanuensis Øyvind Eikrem antydet i media nylig – at universitetet er preget av iboende konformitet og autoritet – at det bare er et sted for den frie tanke så lenge det er den samme frie tanken som alle andre deler? Tor H. Monsen, journalist | ||
