De norske forsvinner (14.1.09, 11:30)

Ved faggruppen professor Anders Holmen tilhører, har man nær 30 doktorgradsstudenter. Snart er bare en av dem norsk statsborger. 2 av 3 nye Ph.D-studenter i teknologifag ved NTNU er utlendinger. Er det et problem?

Ved faggruppe for katalyse, Institutt for kjemisk prosessteknologi, arbeider om lag 25-30 doktorgradsstudenter. For tiden er bare to av dr. studentene norske, Snart slutter den ene. Norske teknologistudenter velger fete industrijobber framfor doktorgrad.

Faggruppe for katalyse representerer et av NTNUs klassiske ingeniørfag. Disse fagene trekker til seg mange studenter fra utlandet, ikke minst på doktorgradsnivå. Mens norske studenter glimrer med sitt fravær.

Mange nasjonaliteter er representert blant Ph.D-studentene ved NTNU.

Av oppunder 30 PhD-studenter ved faggruppen, er for tiden bare to norske. Hva skyldes dette?

- Det kan se ut som om de norske studentene slutter etter endt mastergrad fordi de har fått gode jobbtilbud i det private næringslivet de siste årene, sier professor Holmen.

Kjøpes opp?
- Så de blir kjøpt opp av oljeselskapene før de rekker å begynne på doktorgraden?

- Det er for sterkt sagt. Men det er i hvert fall tale om svært populære studenter, som har hatt få problemer med å skaffe seg gode jobber i norsk industri, sier Holmen.

- Men det er rart at ikke flere tenker på at jobbtilbudene vil bli enda mye bedre om man har en doktorgrad å vise for seg.

Professor Holmen presiserer at det for forskningsativiteten egentlig ikke er å oppfatte som noe problem at mange utlendinger tar sin PhD ved NTNU.

- Det er snakk om svært dyktige studenter. Mange av dem blir for øvrig værende her, får seg jobber i Norge, og en del blir norske statsborgere.

Trenden kan snu
Men med den økonomiske krisen som har rammet internasjonal økonomi, ser ikke Holmen bort fra at trenden kan komme til å snu.

- Det er antakelig ikke lenger noen automatikk i att alle masterstudenter får gode jobber med en gang de er ferdig. Dermed kan en del av dem kanskje komme til å velge å satse på en doktorgrad i stedet, sier professor Anders Holmen:

- Man kan i det minste håpe.

2 av 3 utlendinger
Tall Universitetsavisa har fått innhentet fra Felles studentsystem tyder på at utenlandske statsborgere dominerer blant doktorgradsstipendiater ved de klassiske ”Gløshaugen”fagene. De viser at samlet ble 252 studenter tatt opp som PhD-studenter i løpet av 2008 i fag ved de tre teknologi/naturvitenskapsfakultetene Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT).

Av disse 252 er 159, eller 63 prosent, utenlandske statsborgere.

- Flott med utlendinger
Prorektor for forskning, Astrid Lægreid, er opptatt av å løfte fram de positive sidene ved den utenlandske studentandelen.

- Det er flott at NTNU er i stand til å tiltrekke seg så gode studenter fra land rundt om i verden. Det er et kjennetegn på internasjonal kvalitet, sier Lægreid, og viser til det tekniske universitetet ETH i Zurich, som har en tilsvarende andel internasjonale ph.d-studenter.

UTvider NTNUs kontaktnett
- Fremragende utenlandske doktorgradsstudenter gir kvalitet til fagene, og de bibringer et internasjonalt preg på forskningen. Når de reiser tilbake bidrar de til å utvide NTNUs kontaktnett ut i verden. En god del blir også værende i Norge, som dermed kan nyte godt av deres kompetanse, sier prodekanen.

- Den utenlandske dominansen skyldes også at mange norske studenter på masternivå velger næringslivet framfor doktorgrad?

- I vårt innspill til Forskningsmeldingen sier vi klart i fra om hvor viktig det er å bedre forskerrekrutteringen. Det er svært viktig at Regjeringen fortsetter opptrappingen her, sier Lægreid.

- Er det noe NTNU selv kan gjøre for å få opp andelen norske doktorgradsstudenter?

- Vi kan fortelle departementet at vi kan ta i mot flere ph.d-studenter. NTNU forventer tilstrømning av flere kandidater, dette er noe statsråd Tora Aasland vet, sier prorektor Astrid Lægreid.

Av Tore Oksholen