Varsler flere studenter i 2009 (15.1.09, 08:50)

Tora Aasland varslet nylig at universitetene muligens må forberede seg på en betydelig økning av studentmassen. Ingeniørfagene på NTNU er allerede fullbooket. Julie Feilberg er betinget optimist når det gjelder NTNUs kapasitet.

Tora Aasland rislet perler over velgerne fra regjeringens mye varslede krisepakke som er ventet offentliggjort i slutten av måneden. Blant perlene var tiltak for å øke utdanningsnivået i i en periode med forventet stigende arbeidsledighet. Hun ønsket ikke å gå i detaljer, men:

”… vi vil åpne for flere studieplasser der vi vet at det trengs flere med høyere utdannelse”, uttalte ministeren til Aftenposten.

- Presset nok fra før
Forskerforbundets Bjarne Hodne skjønte tegningen, og rykket ut med advarsel om at institusjonene kanskje ikke hadde kapasitet til økning i studentmassen.

Ikke beredt: Er vi klar for en kraftig opptrapping, spør Forskerforbundets leder, Bjarne Hodne. Foto: Forskerforbundet.

” …allerede nå er tid til forskning så presset i forhold til undervisning at det vitenskapelige personalet i urovekkende grad benytter ferier og fritid til forskningsaktivitet.”

Forventer flere ressurser
Prorektor for utdanning ved NTNU, Julie Feilberg, forutsetter at ressurser vil følge med – både i form av ferske stillinger og midler til infrastruktur til å ta imot inntoget av nye studerende.

I forbindelse med regjeringens krisepakke – som offentliggjøres sent i januar – har NTNU i likhet med mange andre offentlige institusjoner sendt en liste med behov til departementet. Den inneholder blant annet ønske om ny infrastruktur i form av ny bygningsmasse.

Aaslands konkrete ”lekkasje” har ifølge Feilberg ikke vært diskutert i Rektoratet ennå.

- Dimensjoneringen av siv.ing- og lærerutdanningene har imidlertid vært på dagsorden hos oss lenge, og utdanningskapasitet vil være et viktig tema framover, ikke minst i forbindelse med mulige motkonjunkturtiltak, sier hun.

Fullbooket på IVT
I Aftenpostens intervju nevnte Tora Aasland ingeniørfag som et fagområde hvor samfunnet har brukt for flere kandidater.

- Staben er veldig presset på tid. I 2008 tok vi imot flere studenter enn på lenge, det vil si rundt 800. Skulle vi ha øket dette tallet til for eksempel 1000, ville vi trengt å jobbe en del med den utfordringen, for å si det sånn, sier Ingvald Strømmen, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT).

Han er i utgangspunktet positiv til en eventuell henvendelse fra departementet om kapasitetsøkning.

I dag er for eksempel byggfaget helt på smertegrensen, ifølge Strømmen. Her er det allerede rundt 1000 studenter i omløp.

Flere stillinger som følge av større studentmasse er vel og bra, men omstendige ansettesesprosesser medfører at det tar mellom et halv og et år fra utlysning til ny mann er på plass i kontorstolen, mener dekanen ved IVT.

Svakere studenter kan kreve mer oppfølging
På begynnelsen av 90-tallet - under den forrige økonomiske krisen - ble universitetene og høyskolene delvis brukt som et arbeidsmarkedstiltak i et tørt jobbmarked. Det kan se ut til at dette er noe av hensikten bak regjeringens nåværende planer.

Prorektoren for utdanning er ikke bekymret for dette, fordi samfunnet vil være tjent ned at flere får høyere utdanning, men erkjenner at det kan resultere i at ”spredningen” i studentenes faglige forutsetninger kan bli større i årene fremover.

- NTNU har i dag faglig sterke studenter. Med en større spredning vil vi få endel studenter med dårligere karakterer fra videregående. Dette kan bli en utfordring, sier hun.

Hun utelukker ikke at faglig svakere studenter kan kreve mer ressurser fra ansatte og infrastrukturen enn dagens studentmasse.

Av:Tor H. Monsen

Forsidefoto: NTNU Info/Gorm Kallestad