- Ikke en rettsstat verdig (12.12.08, 09:52)

En bitter og uforsonlig faglig og personlig strid har ridd Psykologisk institutt en årrekke. Nå blåser et brev fra Sivilombudsmannen nytt liv i konflikten.

PROFESSORER I STRID: Torbjørn Rundmo. Foto: Arne Asphjell/NTNU Info

Professorene Arnulf Kolstad, Torbjørn Rundmo og enhetslederen tilhørte opprinnelig samme faggruppe. I desember 2005 leverte Rundmo og Kolstad en skriftlig henvendelse hvor de ba om et møte med dekan Jan Morten Dyrstad på SVT-fakultetet.

Hensikten med møtet var å gjøre dekanen oppmerksom på hva Rundmo og Kolstad oppfattet som store arbeidsmiljøproblemer ved Enhet for sosial- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt. De to relaterte dette til enhetslederens lederstil.

Etter dette var det ingen ytterligere kontakt mellom partene, før de to professorene i april 2006 ble innkalt til et møte på dekanus' kontor. Dyrstad overleverte to brev til hver av professorene, hvor det ene var en såkalt tjenstlig tilrettevisning, det andre en melding om endring av arbeidsforhold (Se faktaboks).

PROFESSORER I STRID:Arnulf Kolstad. Foto: Tore Oksholen

Kolstad og Rundmo ble kastet ut av sine faggrupper og fikk skriftlig ordre om å flytte ut fra sine kontorer.

Sivilombudsmannen kobles inn
Tilrettevisningen er for en vesentlig del basert på et møte mellom blant annet dekanen og noen midlertidig ansatte i faggruppen. Her ble anklager om at Kolstad og Rundmo skulle ha oppfordret dem til å motarbeide enhetslederen, framsatt. Kolstad og Rundmo fikk ikke vite hvor påstandene kom fra, eller hvem som hadde fremsatt dem. Opplysningene var gitt under forutsetning av at Kolstad og Rundmo ikke skulle få se dem.

Kolstad og Rundmo klaget saken inn for Sivilombudsmannen, hvor de blant annet klager på at de ikke har fått innsyn i beskyldningene som er rettet mot dem – samt at de ikke har fått anledning til å uttale seg og eventuelt imøtegå dem før tilrettevisningen ble skrevet.

FAKTA

"TJENESTEFEIL": Den tjenstlige tilrettevisningen hadde følende ordlyd: "Vi viser til samtaler med Instituttleder ved Psykologisk institutt angående arbeidsmiljøproblemer ved Enhet for sosial- og samfunnspsykologi, og til møter angående samme sak. Vi vil peke på følgende forhold som vi bedømmer som tjenestefeil: Bevisst motarbeiding av enhetsleder for Enhet for sosial- og samfunnspsykologi ved å boikotte seksjonens ukentlige møter. Oppfordring overfor andre ansatte ved enheten om å motarbeide enhetsleder på en utilbørlig og arbeidsmiljømessig meget skadelig måte." I "Melding om endring av arbeidsforhold": datert 21. april het det: "I kraft av arbeidsgivers styringsrett og i samråd med Instituttleder ved Psykologisk institutt flyttes du organisatorisk fra Enhet for sosial- og samfunnspsykologi. Ny plassering i organisasjonen vil være direkte underlagt instituttleder, som vil være nærmeste overordnet. Dette medfører ingen endring i stillingens grunnpreg. Dette medfører også fysisk flytting til nytt kontor i løpet av mai."

Beslutningen om å kaste dem ut av faggruppa ble senere omgjort. I stedet fikk enhetslederen opprettet en ny faggruppe. I dag er Kolstad og Rundmos først og fremst opptatt av å få erkjent tilrettevisningen død og maktesløs.

- Uforsvarlig
I en uttalelse datert 23. mars 2007 skriver sivilombudsmann Arne Fliflet blant annet:

"De faktiske opplysningene som klageren ikke har fått se i denne saken, synes å ha vært av sentral betydning for den tjenstlige tilrettevisningen. Punktet i tilrettevisningen om at klageren har oppfordret andre ansatte til bevisst å motarbeide enhetsleder, synes i sin helhet å bygge på opplysninger som klageren ikke er gjort kjent med. Han har ikke fått vite hva opplysningene konkret går ut på, eller mulighet for eventuelt å imøtegå de faktiske opplysningene. Det er vanskelig å se at denne saken kunne bli forsvarlig opplyst uten at klageren på forhånd fikk innsyn i, og adgang til å uttale seg om det faktiske grunnlaget for tilrettevisningen… Den tjenstlige tilrettevisningen ble imidlertid gitt uten at kravene til forsvarlig saksbehandling var fulgt"(Universitetsavisas utheving).

Krangel om hemmeligholdelse
Sivilombudsmannens uttalelse ble ikke akseptert av dekan Dyrstad, og nye runder har fulgt, hvor ombudsmannen kom med en ny uttalelse et halvår senere. Også rektor Torbjørn Digernes har uttalt seg. Han har gitt dekanen sin fulle støtte i håndteringen av saken.

Imens opprettholdt Sivilombudsmannen sitt krav om at Kolstad og Rundmo måtte få se det famøse notatet som dannet grunnlaget for tilrettevisningen og kommentere anklagene – og at en eventuell straffereaksjon deretter måtte bli vurdert på nytt.

Dyrstad snur
I vinter, to og et halvt år etter møtet med de midlertidig ansatte, fikk de to professorene tilbud av dekan Dyrstad om at de kunne få se referatet fra møtet, men at dette innsynet ble gitt under forutsetning av at innholdet ikke ble brakt videre – samt at tilrettevisningen ikke under noen omstendighet ville bli revurdert.

Kolstad takket nei til innsyn, under henvisning til at det ikke tjente noen hensikt, all den stund tilrettevisningen ikke kom til å bli omgjort. Dessuten hadde de midlertidig ansatte gitt opplysningene til dekanus under forutsetning av at de ikke skulle bringes videre, og Kolstad mente dette burde respekteres.

Rundmo sa seg interessert, under forutsetning av at det ikke ble lagt noen begrensninger, andre enn de loven om taushetsplikt foreskriver, for hvordan han skulle ønske å bruke dem videre. Han forlangte også å få tilrettevisningen vurdert på nytt.

Kravet ble ikke etterkommet.

Støttegruppe
Også andre har engasjert seg til støtte for Kolstad og Rundmo. En tidligere protest mot saksbehandlingen samlet underskrifter fra åtti ansatte ved HF- og SVT-fakultetene.

"Han uttrykker holdninger til saksbehandling som er ganske fremmed for en rettsstat," skriver professor emeritus Audun Øfsti om dekan Jan Morten Dyrstads framgangsmåte overfor de to professorene.

I støttebrevet, som Øfsti førte i pennen på vegne av støttegruppa, kritiseres også rektor Torbjørn Digernes for å ha gitt sin tilslutning til dekan Dyrstads framgangsmåte:

"Vi er foruroliget over rektors holdning til et viktig rettstatsprinsipp, nemlig kontradiksjonsprinsippet."

Filosofiprofessoren kopler NTNU-ledelsens handlemåte i denne saken til strukturelle sider ved universitetsutviklingen, hvor NTNU etter hans syn blir mer og mer lik en moderne bedrift.

- Om NTNU hadde vært et AS, gir det mening å hogge over en konflikt, brutalt og effektivt. Men NTNU er et universitet, og ved et universitet skal faglige – og personlige – uenigheter og konflikter være tillatt, sier Øfsti til Universitetsavisa.

Han tror at ved et klassisk, humboldtsk universitet ville denne konflikten fått lov til å leve sitt liv, så lenge undervisning og forskning ikke ble skadelidende.

- Men innen bedriftsuniversitetet skal konflikter løses, og da skjer det ved hjelp av autoritære virkemidler, konstaterer Øfsti.

Saken åpnet igjen
Nå er altså saken åpnet igjen, ved at Sivilombudsmannene har avgitt en tredje uttalelse.

I dette brevet, datert 6. november i år, gir sivilombudsmann Fliflet Rundmo støtte på begge punkter. Brevet avsluttes med følgende formulering:

"Jeg kan således ikke se at saken kan anses som endelig avsluttet slik universitetet synes å gå ut fra."

Universitetsavisa har vært i kontakt med dekan Dyrstad, som velger å avstå fra å kommentere saken.

Av Tore Oksholen