Etterlyser bedre kvalitetsmål (21.1.09, 09:13)

Kontaktkonferansen for høyere utdanning på Grand Hotell i går viste at det norske forskningsmiljøet mangler gode verktøy for å måle kvalitet hos utdanningsinstitusjonene.

MANGFOLD OG KVALITET: Astrid Lægreid, prorektor ved NTNU, holdt innlegg om institusjonsprofiler i et nasjonalt og internasjonalt landskap, og etterlyste profileringsverktøy som har flere dimensjoner i kvalitetsmålingen enn de tradisjonelle rankingene.

Da den årlige kontaktkonferansen for høyere utdanning tirsdag samlet over 100 rektorer og prorektorer fra norske universitets- og høgskoler, ble debatten i første omgang viet mangelen på et system som gjør det mulig for institusjonene å profilere seg mer nyansert enn de tradisjonelle rangeringssystemene som for eksempel Shanghai og THES tillater.

Omdømmeracet
Frans van Vught fra University of Twente i Nederland, brukte sitt innlegg til å slå et slag for det nye rangeringssystemet European Classification of Higher Education Institutions. Her blir universitetene målt etter flere ulike parametere utover de tradisjonelle kvalitetskriteriene, blant annet i hvilken grad de skårer på utdanning, innovasjon og internasjonalt, regionalt og kulturelt engasjement og orientering.

- Det foregår et omdømmerace. Enhver høyere utdanningsinstitusjon vil finne så mye penger de kan og bruke alt av det på sitt omdømme. Og da får man en matteuseffekt. De som klarer å bygge opp et godt omdømme får flere penger til å bygge videre på sitt omdømme. Forskjellene mellom institusjonene i dag er store og økende, både på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå. Løsningen på dette er multiple rankinger

Flere dimensjoner
Astrid Lægreid, prorektor ved NTNU, presenterte NTNUs utfordringer og tiltak for å fremme sin profil i et nasjonalt og internasjonalt forskningslandskap, og etterlyste også mer sofistikerte kvalitetsmålinger.

- Vi trenger et stort mangfold og kvalitet. 1, 2, 3-rangeringer skaper ikke den største entusiasmen, verken blant de på 3.plass eller de på 1.plass. Vi vil ha en mangedimensjonert kvalitetskultur.

Hun viste også til alternative rangerings- og profileringssystemer, som European Classification of Higher Education Institutions.

- Fordelen er at kvalitet og bidrag får flere dimensjoner enn det som til nå har blitt anerkjent, var Lægreids kommentar til kvalitetssystemet.

Sissel Østberg, rektor ved Høgskolen i Oslo, diskuterte hvilke utfordringer høgskolen stod ovenfor i sin profileringsutforming, og kritiserte samtidig overdreven bruk av markedsføringsmidler for å vinne konkurransen om anerkjennelse.

- Det hjelper ikke hvor mye du bruker på fancy kampanjer hvis man ikke kan vise til resultater.

Dystre utsikter
Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, stilte under debatten spørsmål om hvordan det norske forskningsmiljøet skal forholde seg til det tidligere omtalte omdømmeracet og hvilke kriterier som skal bedømme ulike institusjoner. Van Vught svarte at det ville bli en umulig jobb for de norske forskningsinstitusjonene å få de gjeveste plassene på internasjonale rankingslister med de midlene som er til rådighet i dag.

- Hvis dere fortsetter å utvikle dere i samme retning som dere gjør nå, vil dere aldri nå verdenstoppen, med dagens system. Dere kan være kompetente nok, men dere har ikke midler. I Norge spres midler over alle institusjonene, fremfor å prioritere noen få.

Tekst og foto: Dina Margrethe Aspén