Tora Aasland: - Flere midler som ikke er fordelt
(26.1.09, 14:28) NTNU - med sin forskning på fornybar energi - ligger godt an til å få flere millioner gjennom tiltak i krisepakken som ikke er fordelt til institusjonene. Universitetsavisa har fått snakke med fagstatsråd Tora Aasland om krisepakken. Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren får ca 480 millioner kroner gjennom regjeringens krisepakke, i form av byggeprosjekter, stipendiatstillinger og studentboliger. NTNU og regionen stikker av med det største kakestykket – først og fremst gjennom en enkeltbevilgning på 120 millioner for renovering og ombygging av Kjemiblokk 4 og 5 for å huse et felleseuropeisk forskningsinfrastruktur for CO2-fangst og lagring.
Av den totale pakken på 20 milliarder kroner, fikk du og departementet gjennomslag for tiltak tilsvarende ca en halv milliard. Er du fornøyd med det?
- Jeg er veldig godt fornøyd. Særlig med tanke på de mange midlene som ikke er fordelt, og som ligger i andre kapitler [i budsjettet] som har med forskning og utvikling å gjøre. Dette gjelder for eksempel penger gjennom Norges forskningsråd og Enova. Departementet er ellers fornøyd med å ha fått gjennomslag i regjeringen for satsing på kompetanse, sier hun.
Aasland nevner også de 57 rekrutteringsstillingene som ligger inne i krisepakken som en seier for KD i en konkurransesituasjon med andre departementer.
Departementet har overtatt styringen av Campusprosjektet og satt det inn i den alminnelige statlige byggekøen. Samtidig sender det et sterkt signal gjennom den største enkeltbevilgningen innenfor universitets- og høyskolesektoren i form av 120 millioner til CO2-laboratorier. Hva ligger bak dette?
- Det er riktig at dette er den største enkeltbevilgningen, og med det er en sentral forutsetning for realiseringen av [European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure - ECCSEL] oppfylt. Men det betyr ikke at prosjektet er i mål. Når det gjelder Campus-prosjektet, går prosessen sin gang som planlagt.
Tiltakene i krisepakken er valgt ut for å ha gunstig, kortsiktig virkning på økonomi og sysselsetting. Jeg må likevel benytte anledningen til å spørre om et viktig langsiktig tiltak for sektoren, nemlig satsing på grunnforskningen i krisetider. Forskningsmeldingen skal legges fram før påske. Hvilke signaler ligger i den i forhold til grunnforskning?
- Vi har til hensikt å styrke grunnforskningen gjennom å styrke basisbevilgningene til institusjonene, samtidig som midler gjennom Norges forskningsråd skal økes [frie midler. Journ.anm.]. Selv om vi har fokus på denne problemstillingen, er det altså ikke denne typen tiltak som passer til regjeringens krisepakke, avslutter statsråden.
Hovedsak: 120 millioner til CO2-bygg
Av:Tor H. Monsen |