NTNU kløpper på energisparing
(27.1.09, 09:04) Energiforbruket i universitetets store bygningsmasse gikk ned med rundt syv prosent fra 2007 til 2008, viser ferske enøk-tall. Teknisk avdeling fortsetter å spare NTNU for millioner av kroner.  |
| Overvåkingstjenesten: I den sentrale driftskontrollen har Olav Høyem fakleblikk over energiforbruket. Gjennom de siste årene har Høyem og Teknisk avdeling tatt tak i unormale eller unødvendige hopp i forbruket for å se om enkle tiltak kan jevne ut energikurvene. Foto: Arne Asphjell. |
Det har vært et mål for NTNU å redusere energi- og vannforbruket - både av hensyn til miljø og til egen økonomi. Teknisk avdeling har siden 2003 kjørt en rekke større og mindre tiltak for å kutte i energiforbruket for NTNUs bygningsmasse på over 500.000 kvadratmeter. Smarte investeringer innen varme og ventilasjon kan gi gevinster i millionklassen. Totalt betaler NTNU rett under 100 millioner kroner i året på energiregninger.
Besparelser i millionklassen
Per kvadratmeter bygningsmasse gikk energiforbruket fra elektrisitet ned fra 308 kWh til 286 fra 2007 til 2008, viser ferske tall Universitetsavisa har fått fra Teknisk avdeling og seksjonssjef Geir Nilsen. Det totale energiforbuket inkluderer også fjernvarme og lite granne olje og gikk ned fra 140 til 127 gWh fra 2007 til 2008. I kroner og øre steg likevel energiregningen litt i 2008 på grunn av økte strømpriser, opplyser Geir Nilsen.
Uten reduksjonene i forbruket ville kostnadene vært adskillig høyere.
Fjernvarme halvert
NTNU benytter også fjernvarme på sine campuser. Gjennom gjenvinning av varme har ingeniørene og håndverkerne redusert behovet med 8,7 GW, opplyser Olav Høyem, som sitter i den sentrale driftskontrollen som har en konstant øye på energiforbruket på universitetet.
På Dragvoll har fjernvarmen blitt nesten halvert, mens forbruket på det energiintensive Gløshaugen har gått ned fra 37 GW i 2007 til 31 i fjor.
Dette alene gir besparelser på ca 6,5 millioner kroner.
Vannfrie pissoarer
Også vann koster, og på NTNU brukes det mye. De siste årene har Teknisk avdeling prestert gjennom relativt enkle tiltak å begrense vannforbruket fra 510.000 kubikkmeter til 235.000. Her ble det dermed spart ytterligere fem millioner kroner.
- Det store potensialet når det gjelder vann er nå tatt ut. 2008-nivået var omtrent på nivået året før. Vi jobber med to-tre prosjekter til, som vi vil se resultater fra først senere, sier Høyem.
I fjor ble det for eksempel installert vannfrie (og luktfrie) pissoarer på Dragvoll.
Teknisk avdeling har ikke oversikt over hva investeringene for energieffektiviseringen har kostet.
Supercomputere varmer Realfagbygget
Elektronisk utstyr produserer en masse spillvarme som ikke blir utnyttet. Parken av supercomputere på Lerkendal er rene varmeovner. De produserer rundt 500 kWh varme. Tidligere ble denne varmen sluppet ut gjennom taket, nå blir den ledet i rør til blant annet Realfagbygget. Fra september fram til jul ble det overført varme tilsvarende en GW, forteller Høyem.
Relativt nytt innen enøk er CO2-sensorer i lokalene. Sensorene registrerer når det er folk i bygget, og dermed behov for å sette i gang oppvarming. Synker CO2-nivået, reduseres eller stenges oppvarmingen.
- Der hvor det er egnet, utstyres alle nye ventilasjonsanlegg med CO2-sensorer, opplyser Høyem.
Universitetet mottar støtte fra det statlige organet ENOVA for å iverksette energieffektiviseringstiltak.
Av:Tor H. Monsen | 
