Ønsker havkatedral (28.1.09, 09:14)

Ambisjonene for et havforskningssenter i Trondheim var upåklagelige da Norges tekniske vitenskapsakademi avholdt møte tirsdag.

TANKEEKSPERIMENT: Atle Minsaas ser for seg en marinteknisk katedral ute i fjorden. - Byråkraten starter med å tenke på begrensningene. Vi må gjøre det motsatte.

Tirsdag fortalte Atle Minsaas, spesialrådgiver ved Marintek, om visjonsprosjektet ”the Ocean Space Center” i et møte arrangert av Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA).

Og visjoner manglet det ikke på. The Ocean Space Center er tenkt å bli verdens fremste marintekniske kunnskapssenter, med større og mer detaljerte forsøksmodeller enn vi har i dag. Det skal også bli et opplevelsessenter for barn og voksne, og en ressurs for alle som vil lære om miljø, klima og biologisk mangfold.

- Nå jobber vi med å konkretisere hvilke avgrensninger vi må gjøre og hvilke laboratorier vi trenger for å møte fremtidens marintekniske utfordringer, fortalte Minsaas.

Marinteknisk katedral
Noen av utfordringene er av den mer tradisjonelle sorten, som ordførere i Sør-Trøndelag som innvendte at bygget kom til å bli for høyt.

- Da har de ikke skjønt visjonen, bemerke Minsaas tørt. - Mange andre politikere er mer ivrige, og Stortinget har for eksempel vedtatt at regjeringen skal arbeide for at Marintek skal bli et europeisk forskningslaboratorium.

Hvor i Trondheimsregionen et slikt senter - om det blir en realitet - kan ligge, er ennå ikke klart.

- Det ene ytterpunktet er å utvide senteret vi har på Tyholt. Det andre ytterpunktet er å bygge en marin katedral ute i fjorden. En annen mulighet er å bygge det på Lade, utdyper Minsaas, og understreker at det fortsatt er på visjonsstadiet.

- Dette er et tankeeksperiment. Vi er bedt om å tenke visjonært først, og så må vi begynne å ta det ned. Byråkraten starter med å tenke på begrensningene. Vi må gjøre det motsatte.

SILD TIL ISLAND: Varmere havtemperatur kan sende silda til Island. – Og det kan jo islendingene trenge, sier Ole Arve Misund.

Kan profittere
Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet skulle gjerne tenkt seg et slikt senter til å gjøre eksperimenter i stor skala, for å finne ut mer om hva varmere havtemperatur kan føre til.

- Vår hovedoppgave er å gi myndigheten råd om bærekraftig utvikling, og vi trenger mer kunnskap for å kunne gjøre dette, fastslo Misund.

Nå jobber han med å finne ut hva konsekvensene av 2 grader høyere havtemperatur og mer nedbør vil bli. For eksempel holder silda seg unna det kaldeste vannet, men med varmere vann vil den få større beiteområder.

Nordlige arter vil faktisk kunne profittere på en høyere temperatur.

- Sørlige arter som lever på grensen av sin utbredelse vil svekkes. Det gjelder for eksempel de sørlige arter av sild, torsk, hyse og sei. Det vil bli for varmt for dem, sier Misund, som ser muligheter og farer. Blant annet kan varmere hav gi Norge muligheter til å gjøre stor butikk på rauåte. Men det kan også gå helt annerledes.

Dauvann
- Effekten av klimaending, overfiske og forurensning kan bli svart hav. For eksempel ser havet ut til å bli mindre basisk, og det kan ha mye å si for kalkorganismer som korallrev. Men vi vet lite om hvordan dette vil slå ut, og å utføre storskala eksperimenter på dette kunne vært et oppdrag for et slikt ocean space center.

FAKTA

WORLD OCEAN SPACE CENTER Totalpris: 10 milliarder kroner (2008) Laboratorier – bygningsmasse 180.000 m2: 5,3 milliarder Laboratorier – grunnutrustning: 3 milliarder Laboratorier – måleteknikk og IT: 1 milliard Prosjektering etc.: 700 millioner Finansiering: Ikke avklart, men mye må bevilges via offentlige kanaler. Kilde: Teknisk Ukeblad

Klimaendringene kan føre til at havbruk flytter seg lenger nordover langs kysten.

- Den avgrensende faktoren er ikke temperaturen nordover. Det er sommertemperaturen sørpå som er problemet. Der kan bli for varmt til at man kan drive oppdrett. Oppdrettsselskapene har allerede tatt konsekvensene av dette, og begynt å flytte virksomhetene nordover.

Overfor Universitetsavisa er Misund klar på at temperaturøkningene er menneskeskapte.

- Havtemperaturene har alltid variert, og vi har sett store svingninger i havtemperaturen fra tiår til tiår. Men nå ser vi at temperaturøkning som skyldes menneskelig aktivitet kommer oppå dette. Det er bred enighet i FNs klimapanel om dette. Blant annet har vi lenge hatt målinger som viser at Co2-nivået i atmosfæren har økt.

- Du snakker om at havtemperaturen kan øke med to grader. Hva om den øker med fire grader?

- Da tør jeg ikke si noe om hva som kan skje.

Tekst og foto: Thomas Wold