LESERBREV

Julie Feilberg: Kjære Kolbein (4.2.09, 12:37)

Som prorektor for utdanning og læringskvalitet, velger jeg å ta ordet og besvare spørsmålene dine. Takk for engasjement for utdanningskvaliteten ved NTNU, og interessante spørsmål! Selv om spørsmålene i seg selv er relativt enkle og korte, berører de sentrale tema om forholdet mellom kvalitet og egenart på den ene siden og muligheten for tverrfaglighet og mobilitet på den andre.

Arbeidsbelastning og karakternivå
Du spør for det første om rektor er enig i at vi skal planlegge omfang og innhold i et emne ut fra en forventet (brutto) studentinnsats på 30 timer per studiepoeng, og om dette i så fall skal gjelde for alle emner.

Svaret på begge spørsmål er Ja. Som nedfelt i Prinsippene for å sikre kvalitet i utdanningen, er det nettopp for å skape likeverd mellom studiepoeng i ulike emner at arbeidsomfanget i det enkelte emnet skal normeres. I tillegg er det et mål å komme fram til en rimelig arbeidsbelastning for heltidsstudenten. Planleggingen skal derfor ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 30 timer brutto arbeidstid per studiepoeng, og utgangspunkt for beregningen er ”den gjennomsnittlige tid en student forutsettes å bruke for å nå lærings- og prosessmålene på en god måte.”

Du spør videre om hvilken karakter en ”gjennomsnittsstudent” bør få om han eller hun legger ned denne innsatsen. Også her er svaret enkelt: Kunnskapsdepartementets retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet slår fast at "...karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder..."

Prinsippene for arbeidsbelastning har som utgangspunkt at studenten skal ”nå lærings- og prosessmålene på en god måte”, hvilket innebærer at gjennomsnittsstudenten bør få karakteren C om han eller hun legger ned denne arbeidsinnsatsen.

Av dette følger også at svaret på ditt fjerde spørsmål også er Ja: Det bør ligge tilnærmelsesvis samme arbeidsinnsats bak en gjennomsnittskarakter (C), uansett emne. Det skal imidlertid selvsagt tas høyde for at gjennomsnittskarakteren over tid skal være C, og at begrepet ”gjennomsnittsstudenten” nødvendigvis innebærer at noen vil ha behov for mer tid enn 30 timer per studiepoeng for å nå dette nivået, mens andre vil ha behov for mindre.

Mobilitet, tverrfaglighet og egenart
Disse standardene er i stor grad et resultat av omforente nasjonale og internasjonale harmoniseringsprosesser. Men dette betyr ikke at de følger av passiv tilpasning til andres krav! Utgangspunktet for disse retningslinjene er et sterkt ønske om å legge til rette for faglig mobilitet, både på tvers av faggrenser og på tvers av utdanningsinstitusjoner. Ved å etablere slike felles standarder, har vi tatt et langt skritt i å gjøre dette enklere. Ved å ta utgangspunkt i hvert enkelt emnes egenart og kvalitetskrav, vil resultater fra ulike eksamener avspeile studentens reelle nivå innen faget, og muligheten for å ”ødelegge” eller ”pynte på” karakterutskriften ved å velge fag fra andre tradisjoner reduseres.

Vi har selvsagt hatt mange diskusjoner rundt de problemstillingene du reiser her, og vi er klar over at ikke alle er enige. Blant annet har det vært påpekt at et slikt brudd i et fagområdes tradisjoner skaper andre kommunikasjonsutfordringer om kandidatenes reelle nivå. Vår vurdering her har vært at disse utfordringene må håndteres på et annet vis, og at de felles nasjonale og europeiske standardene som dette er en del av, vil bidra til å lette denne kommunikasjonen.

Det har også vært reist påstand om at karakterstatistikker som dokumenterer en overvekt av gode karakterer, samtidig dokumenterer høy kvalitet i angjeldende institusjon eller studie, og at standardiseringen dermed bidrar til svekket inntrykk av kvalitet. Også her har vi konkludert med at denne kvaliteten vil kommuniseres på andre måter, og at det er mer rimelig at en students karakterer avspeiler nivået i forhold til faget og sine medstudenter, enn i forhold til andre fagretninger og andre studenter. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som Kunnskapsdepartementet i samarbeid med sektoren arbeider med å utvikle, vil være ett bidrag til å tydeliggjøre sammenhengen mellom utdanningens innhold, studentenes læringsarbeid og kandidatenes kompetanse og dyktighet.

Klagerett og gjentak
I tillegg stiller du to korte spørsmål om dagens klageordning og gjentak av eksamen.

Til det første spørsmålet kan jeg si lite annet enn at dagens klageordning er i tråd med offentlig norsk rettspraksis og rettsoppfatning, og at vi ikke ønsker å ta initiativ overfor Kunnskapsdepartementet om å få denne endret. Vi merker at det å oppfylle krav til rettssikkerhet på dette området er både kostbart og arbeidskrevende, men ikke desto mindre nødvendig.

Når det gjelder ordningen med komplett og datert karakterutskrift, ser vi at det kan være mange grunner til at en student ønsker eller har behov for å ta om igjen en eksamen. Når muligheten for gjentak finnes, og studenten velger å benytte denne retten, sier reglene at beste karakter gjelder. Vi anser det dermed ikke relevant å dokumentere eventuelle uheldige resultater, og har heller ikke fått tilbakemeldinger fra arbeids- og samfunnsliv om at dette er informasjon de ser seg tjent med i vurderingen av våre kandidater.

Julie Feilberg
Prorektor, utdanning og læringskvalitet, NTNU