Formidling: Lønnspåslag opptil 60.000 (4.2.09, 09:12)

Aalborg universitet betaler sine mest mediaprofilerte forskere titusener av kroner ekstra i lønn. Prorektor Lægreid ønsker å diskutere direkte økonomisk premiering av forskere.

ÅPNER FOR PREMIERING : Astrid Lægreid utelukker ikke direkte premiering av forskere som er flinke til å opptre i media. NTNU trenger profileringen. Så lenge Kunnskapsdepartementet ikke innfører en formidlingskomponent i sitt tellekantsystem, er det opp til institusjonene selv å belønne formidling. Foto: Arne Asphjell/NTNU Info.

Forskerne med best uttelling ved Aalborg universitet har mottatt opptil 60.000 danske kroner i lønnspåslag, ifølge Danmarks radio.

Prorektor for forskning Astrid Lægreid vil sette formidling på dagsorden i 2009. Hun vil bruke året til å fundere på tiltak som kan få flere av NTNUs forskere til å dele sinne kunnskaper, og, ikke minst, profilere universitetet.

Diskuterer gjerne tiltaket
- Jeg stiller meg positivt til å belønne denne typen resultater, på linje med premiering av god forskning og god undervisning, sier Astrid Lægreid.

Dette tiltaket vil bli diskutert som et av flere mulige i forbindelse med NTNUs arbeid med formidling i 2009.

Om et slikt tiltak skulle bli anbefalt, ser hun ikke for seg at det vil bli et sentralt direktiv om at alle enheter må gjennomføre dette. Hun ser det som mer hensiktsmessig at det blir opp til fakultetene å bestemme i hvilken grad de vil gå for direkte økonomisk premiering av egne forskere.

Hvem skal betale?
Hvis et stort antall NTNU-forskere skal belønnes med titusener av kroner, blir det snakk om en relativt stor pengepott å finansiere. Lægreid henviser til at det i siste omgang vil være opptil Styret å beslutte om det skal brukes midler over sentrale budsjetter for å stimulere fagmiljøene til mer almenrettet formidling, eller om fakultetene skal oppfordres til å finansiere stimuleringstiltak gjennom sine egne budsjetter.

- Bør premieres
Anders Todal Jenssen er professor i statsvitenskap og valgforsker. Han er en av NTNU mest siterte i massemedia.

- Jeg har ikke noen sterke meninger om hvorvidt økonomisk premiering er en god idé eller ikke. Universitetene er samfunnets kunnskapsbase, og jeg ser det som vår jobb som forskere å få ut den kunnskapen. I perioder kan mediapågangen gå litt over støvleskaftene, men jeg føler det er en del av min jobb å også svare på henvendelser fra media på ubekvemme tider, sier han.

- Om NTNU mener alvor med formidling, bør det premieres på en eller annen måte. I dag er det dessverre ingenting utover pliktfølelsen til den enkelte forsker som motiverer.

Todal Jenssen tror ikke en økonomisk premiering ville endret formidlingen ved NTNU i særlig grad. For de fleste forskere ville ikke det økonomiske incentivet hatt særskilt betydning for deres arbeidshverdag.

Premiering gir legitimitet
Vitenskapsmuseets (VM) primærvirksomhet er formidling, 20 prosent av forskernes arbeidstid skal brukes på formidling, og direktør og professor Axel Christophersen er naturlig nok opptatt av alt som har å gjøre med incentiver for formidling.

- Det ville vært aldeles strålende om NTNU kom fram til en ordning hvor forskningsformidling premieres. Det ville gitt legitimitet til denne typen akademisk aktivitet, noe som ville rettferdiggjort tids- og ressursbruken til de forskerne som bruker tid på dette. Samtidig ville en slik ordning sendt et signal til andre forskere som ikke har den samme positive holdningen til formidling, sier Christophersen.

VM har egen premiering
Vitenskapsmuseet premierer egne forskere for mediabidrag og andre formidlingstiltak, basert på antall innførsler i Frida – den nasjonale registreringsbasen for vitenskapelige bidrag.

Ifølge Christophersen selv mottok han 10.000 i incentiver 2008 for 30 registreringer i Frida. Disse pengene inn som en del av hans samlede forskningsmidler.

- Andre forskere ved Vitenskapsmuseet har mottatt langt mer, sier Christophersen.

Denne økonomiske posten kommer fra Vitenskapsmuseets egne budsjetter, og ikke fra sentralt hold, fremhever direktøren.

- Ikke inn på lønnskontoen
Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Tromsø har satt av 200.000 kroner til en pott som skal fordeles på mediavillige forskere. Ordningen skal gjelde fra i år. Det er ennå ikke bestemt metode for fordelingen av pengene eller hva som skal telles som formidling.

Christophersen understreker imidlertid at han aldri vil gå inn for at denne belønningen skal gå inn som en direkte del av forskernes lønn. Pengene gå inn som en del av den enkeltes forskningsmidler, sier Axel Christophersen.

Av:Tor H. Monsen