MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Mus arver mors erfaringer (5.2.09, 12:29)

Et museforsøk publisert i Journal of Neuroscience viser at avkommet kan arve mentale erfaringer fra musemor.

Tidligere studier har vist en sammenheng mellom mors opplevelser under svangerskapet, og avkommets senere mentale og helsemessige utvikling. Dette siste forsøket viser at også erfaringer fra før unnfangelsen kan overføres til musebarn.

Larry Feig ved Tuft University School of Medicine i Boston brukte såkalte ”knock out-mus” som mangler et gen kalt Ras-GRF-2, som forårsaker minnefeil i hjernen. Professor Feig og hans kolleger plasserte disse musene i bur med masse leker i to uker for å stimulere de ennå ikke kjønnsmodne musene intellektuelt. Etter kjønnsmodning kompenserte deres avkom for den genetiske minnefeilen gjennom å bestå en test, og forskerne knytter resultatene til de mentale stimuli mødrene fikk i tidlig alder. Kontrollgruppen uten slike stimuli, produserte avkom som ikke kompenserte for minnefeilen, skriver New Scientist.