CERN: Nordmenn vil ikke reise ut (6.2.09, 08:01)

Og det til tross for gode økonomiske betingelser og faglige utfordringer så det holder.

FRISTER IKKE CERN?: Jens Vigen ved CERN skuer etter studenter og forskere som kan tenke seg et opphold i Sveits. Foto: Tor H. Monsen

Lederen for biblioteket og arkivet ved CERN – nordmannen Jens Vigen – er i Trondheim for å rekruttere studenter og faglærere til Sveits. Bakgrunnen er IAESTE/Næringslivsdagene ved NTNU.

Svært rause ordninger
For tiden er det kun 13 norske ansatte og like mange masterstudenter. Dette er en altfor dårlig utnyttelse av de 28 millioner sveitsiske francene (CHF) (168 millioner kroner) som Norge betaler i inneværende år, mener Vigen.

Han opplever det som særs vanskelig å få faglærere og forskere til å ta sabbatsår eller studenter til å skrive masteroppgaven i Genève. Til tross for gode økonomiske incentiver.

Norske studenter får opptil 3200 CHF (19.000 kroner) i måneden i opptil 12 måneder til å finansiere opphold i en relativt dyr by. CERN gir også et tilskudd til forskere for å matche sveitsiske lønninger. I tillegg dekkes opptil 75 prosent av skolepenger på internasjonal skole for eventuelle barn som følger med på reisen, ifølge Vigen.

- Her kan man få veldig mye internasjonalisering for pengene, mener han.

Faglig holder CERN et meget høyt nivå.

- På biblioteket treffer jeg jevnlig Nobelprisvinnere, forteller Vigen.

Jens Vigen har jobbet i den fransktalende byen de siste 15 årene. Han kom fra en stilling som bibliotekar ved teknisk hovedbibliotek på Gløshaugen.

FAKTA

CERN – den europeiske organisasjonen for forskning på kjernefysikk – holder til utenfor Genève i Sveits. Den har over 2500 ansatte og et budsjett på over seks milliarder kroner i 2009. CERN er en av de mest respekterte forskningsinstitusjonene i verden. CERN er kanskje mest kjent for LHC (Large Hadron Collider) verdens største partikkelakselerator som ble startet opp sist høst. Den havarerte etter kort tid, og reparasjoner er beregnet til 300 millioner. LHC forventer å være i drift i løpet av sommeren, ifølge Jens Vigen.

Høy kostnad, lite tilbake
CERN er finansiert gjennom bidrag fra medlemslandene. Medlemmene betaler ut fra landets BNP.

- Norges andel av totalbudsjettet til CERN er over to prosent. Man kunne forvente at Norge fikk tilsvarende tilbake gjennom å utnytte de ordningene som finnes, som forskerplasser. Hadde Norge hatt to prosent av stillingene, burde vi vært 50 der i dag, sier Vigen.

CERNS egne tall over medlemslandenes bidrag viser at Norge betaler omtrent like mye som Sverige (2,53 mot 2,76 prosent av budsjettet) til tross for forskjellen i folketall. Årsaken ligger i Norges høye bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Mer enn partikkelfysikk
Det er en myte at man må være partikkelfysiker for å ha noe å gjøre ved CERN. Mange tilgrensende fagfelt kan være relevante. I fjor høst reiste 20 studenter fra Industriell økonomi og teknologiledelse til Genève for å identifisere teknologier som kan være kommersialiserbare, forteller Vigen.

To ble igjen for å skrive masteroppgaver.

- Det er heller ingen grunn til å ha prestasjonsangst. NTNU’ere, både faglærere og studenter, er meget godt kvalifiserte, mener Vigen.

Konkurrerer med norsk industri
Mens det er stor konkurranse om ledige plasser i andre medlemsland, er nordmenn generelt tregere til å pakke kofferten. Dette gjelder både faglærere og studenter, men mye står på forskerne. Faglærere som har hatt et opphold ved Cern, oppfordrer ofte studenter til å gjøre det samme.

Førsteamanuensis Anne Cathrine Elster jobber innenfor IT og Grid-teknologi, og har vært i Genève sammen med Studieavdelingen for å se på faglige muligheter for studenter. En grunn til relativ lav interesse for CERN kan være gode økonomiske tider:

- Jeg har vel sendt nedover fem masterstudenter fra mitt fagområde. Det faglige utbyttet er veldig bra, men jeg opplevde at i fjoråret var det svært vanskelig å rekruttere på grunn av et stramt arbeidsmarked, sier hun.

I nedgangstider for norsk industri kan interessen for et opphold ved CERN raskt ta seg opp.

- Situasjonen i næringslivet spiller absolutt en rolle. Jeg tror det er bedre muligheter for å sende nedover flere studenter og stipendiater i tiden fremover, sier Elster.

Datastudenter på vei til sommerjobb i CERN

Av:Tor H. Monsen