MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

På lag med sjimpansen (11.2.09, 07:36)

Dvergsjimpanser, svalbardreinsdyr, fisk fra Malawisjøen og bikkja til Paris Hilton er noen av attraksjonene på Vitenskapsmuseets nye utstilling om Darwins evolusjonslære.

Torsdag denne uka er det 200 år siden teologen og naturviteren Charles Darwin ble født, og det er i år 150 år siden verket ”Om artenes opprinnelse” kom ut. Vitenskapsmuseet markerer dette med en helt ny utstilling som presenterer konsekvensene av Darwins lære. Ved inngangen står Darwins steintavler, som en kommentar til motbøren evolusjonsteorien har fått fra religiøst hold.

Ikke ap deg: Professor Reidar Andersen forteller at mange nekter å godta at dvergsjimpansen er menneskets nærmeste slektning.
- Da boka kom, var mye av forskningen knyttet til presteskapet, og de hadde en formening om at verden var veldig ung, ca. 6000 år. Så kommer det en fyr og sier at verden er eldgammel og at vi stammer fra menneskeapene, forteller professor Reidar Andersen.

Han mener at det fortsatt er stort behov for å formidle at evolusjonslæren er riktig.

- Det er fortsatt mange som har vondt for å godta at vi er i slekt med apene, men vi har 98 % av genene til felles med dvergsjimpansen.

De utvalgte
Om du føler deg litt anonym og uviktig en dag, kan du trøste deg med slekta di har hatt en fantastisk suksess.

- I fem millioner år har dine forfedre overlevd og produsert avkom. Du er her fordi forfedrene dine er suksessrike. Det er en fin tanke.

Når naturen ikke er bra nok: Paris Hilton nyter gledene ved kunstig seleksjon.
Det er ikke småtterier. Et viktig element i evolusjonslæren er nemlig at alle arter produserer mer avkom enn det som er nødvendig for å bringe arten videre. Dermed blir det bare de som er best tilpasset som overlever. For å tydeliggjøre viktigheten av at noen dør, har professoren finregnet på fødselsrate og kroppsareal hos lemen.

- Hvis du satte ut to lemen på Trondheim Torg i dag, og alle ungene de fikk overlevde, så ville hele Trondheim kommune og mer til vært dekket av lemen i løpet av fem år.

Naturlig seleksjon
Da er det godt at lemenflokken tar ansvar for evolusjonen og dør i hopetall enkelte år. Andre arter får hjelp av rovdyr med å holde seg i form. Svalbardreinen demonstrerer hvordan fraværet av ulv virker fetende på kroppen.

- Rovdyr er med på å prege hvem som kan bo i samme område. Reinsdyr som deler område med ulven er nødt til å kunne løpe fortere. På Svalbard er det ikke ulv, så svalbardreinen kan tillate seg å være fetere og tregere.

FAKTA

Utstillingen Evig unge Darwin åpner på Vitenskapsmuseet torsdag 12. februar kl. 11.30, Erling skakkes gate 47.

Ved åpningen er det kort tale ved Professor Reidar Andersen og lysbildeforedrag fra Galapagosøyene ved forsker Per Gustav Thingstad.

Det serveres apemat.

Utstillingen står til juli. Deretter vil en mindre versjon stå til november.

Kunstig seleksjon
Når naturen ikke klarer å lage hunder står i stil med håndveska, trår mennesket til. Bikkja til Paris Hiltons har 99 prosent av genene til felles med ulven, men ligner ikke særlig mye.

- Det er en effekt av kunstig seleksjon som er målrettet utført av mennesker.

- Så vi leker ikke Gud, vi leker Darwin?

- Ha, ha, det kan du si. Og grisen vi har i Norge har fått flere koteletter, ved at ryggen har blitt lengre.

Alt for damene
Mennesket er den eneste arten med en velutviklet pengeøkonomi, men også andre arter har utviklet ulike statussymboler for å få draget på damene. Iblant kan det få vanvittige utslag, som når neshornfuglen og påfuglhannen tar den helt ut.

- Påfuglhannen får dårligere flyveevne og blir tregere på grunn av alle fjærene. Han øker dødeligheten sin for å få tak i damene.

- Vi er ikke herskere
Uten damer er det ingen vits å leve likevel, så sånn sett er det bare logisk. Førti prosent av alle amerikanere nekter likevel å tro at evolusjonsteorien er riktig, mens ytterligere tyve er sterkt skeptisk.

- Det betyr bare at vi må være på banen for å forklare det. Mennesket er en del av en utvikling, og vi er i slekt med alle organismer. Vi har ikke kommet hit som herskere.

Av Thomas Wold (tekst og foto)