Energistatsråd besøker miljøsentre
(12.2.09, 07:33) Senteret for nullutslippsbygg skal presentere sine planer for Terje Riis-Johansen, idag. Utfordringene står i kø. En overlege ved Arbeidstilsynet hevder at dagens nybygg produserer sykdom. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen besøker campus Gløshaugen i anledning av forskningsmillionene som nylig ble spredt utover åtte Sentre for miljøvennlig energi (FME). Mesteparten av torsdagen skal benyttes til å bese energilaboratorier på NTNU og Sintef.
|
ANNE GRETE HESTNES:ZEB-senteret skal blant annet jobbe for bedre inneklima. Foto: NTNU Info/Jens Søraa. |
Besøket inkluderer ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) ble nylig tildelt 15 millioner årlig i inntil åtte år som et av åtte FME. Senteret er det eneste som ledes fra NTNU og skal arbeide for at fremtidens bygg skal kunne bygges og driftes uten netto klimabelastninger – såkalte ”passivhus”. ZEB skal blant annet jobbe mot mindre energikrevende bygninger.
Passivhus i dag trenger en helsemessig overhaling, mener overlege.
Tette bygg gir helseplager, mener overlege
Inneklimaekspert og overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet har lenge vært skeptisk til dagens byggløsninger. Han mener det er en sammenheng mellom stadig tettere, men energieffektive bygg og økt forekomst av astma og allergi.
- Ved bare å fokusere på kilowattimer, overser man de helsemessige aspektene for dem som skal bo eller arbeide i disse bygningene. Det kan av og til se ut som om man bygger for byggets egen skyld, sier Jan Vilhelm Bakke.
Sammenhengen mellom inneklima og helseskader har vært kjent lenge. Problemet er ikke bare gamle bygg, men at mellom 40 og 50 prosent av nybygg leveres ferdig fuktskadet, har Bakke hevdet.
Helse ignorert
Kommunaldepartementet lanserte i 2007 en ny teknisk byggeforskrift som krever en 25 prosent energieffektivisering for nye bygg.
|
DAGENS LØSNINGER HOLDER IKKE MÅL:Det mener overlege Jan Vilhelm Bakke. Foto: Anne-Guri Rodvang/Arbeidstilsynet. |
- Helsemyndigheter har ikke brydd seg om de medisinske sidene av teknisk forskrift i det hele tatt, sier overlegen.
Han mener helsefaglig kompetanse i alt for liten grad kobles inn i ENØK-arbeidet.
Utfordringen er å bygge energieffektive hus samtidig som man unngår kondens i konstruksjonen, noe som er opphavet til helseplager i dag, mener Bakke, som har 25 års erfaring bak seg i risikovurdering av bygg i forbindelse med helseplager.
Løsninger som tar hensyn til god luftkvalitet koster, og blir ofte en salderingspost for kostnadsbevisste entreprenører.
ZEB: - Inneklima en forutsetning
Inneklima er et av områdene som ZEB skal utvikle gode løsninger for. ZEB skal utvikle løsninger som både er teknisk dokumenterte, og som industrien etterspør. Professor i arkitektur Anne Grete Hestnes leder senteret. Hun er oppmerksom på sammenhengen mellom tette bygg og helseproblematikk:
- Dette senteret skal utvikle fremtidens bygg. Problemstillingen rundt dagens bygg er ikke så relevant. Et godt inneklima er en forutsetning for utviklingen av våre løsninger, sier hun.
I ZEB deltar en prosjektgruppe som omfatter materialteknologer, energiteknologer, bygningsteknikere, arkitekter og sosiologer.
Hestnes mener at helsekompetansen er godt ivaretatt gjennom kontaktnettet til forskningsgrupper ved Energi- og prosessteknikk, som er langt fremme på inneklimaproblematikk.
Offensiv industripartner
ZEBs styrke er det tette samarbeidet med sentrale industripartnere. Disse har også forpliktet seg til å finansiere en betydelig del av forskning og utvikling ved NTNU og Sintef. Det internasjonale entreprenørselskapet Skanska er en av de største industripartnerne i ZEB-senteret.
Nylig signaliserte Skanska at de vil droppe de norske miljøsertifiseringskravene til fordel for de amerikanske LEED-kravene (Leadership in Energy and Environmental Design). Skanska føler de norske er for slappe. LEED-kravene skal dekke alle tekniske aspekter ved byggeprosessen, inkludert inneklimaproblematikk.
Et annet helseproblem i nybygg i dag er valg av el-ovner som primær oppvarmingskilde
Av:Tor H. Monsen |