LESERBREV

Marie G. Rolandsen: Studenttinget om utdanningskvalitet (13.2.09, 12:08)

I den siste tiden har utdanningskvalitet ved NTNU vært diskutert i UA. Studenttinget ønsker derfor å ytre noen tanker rundt dette temaet. Vi vil starte med å gi ros til Kolbein Bell for hans engasjement og for å sette et nytt perspektiv på saken.

Innledningsvis vil Studenttinget henvise til den jobben som studentene gjorde i fjor med å kartlegge og dokumentere hva studentene oppfatter som god studiekvalitet ved NTNU. Vi er opptatt av studiekvalitet og ønsker at NTNUs studenter har en høy faglig kompetanse både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Normene som skal måle studentenes kvalitet og arbeidsinnsats er fastlagt og Prorektor Julie Feilberg har tidligere beskrevet de normene universitetet og studentene skal innrette seg etter, men Studenttinget er av den oppfatningen at normene og virkeligheten ikke stemmer overens.

Flere undersøkelser, bl.a. Samskipnadens "Helse- og Trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim" (2007) fokuserte på dette temaet og har gjort beregninger på hva en normaluke for de ulike studentene ved NTNU er. Her ser man tydelige sprik mellom studentene og de ulike studiemiljøene. Normaluken til en student på Gløshaugen er beregnet til å være 34 timer i uken, Dragvollstudenter bruker rundt 27 timer og medisinstudentene 44 timer i uken. I forhold til en tilsvarende undersøkelse fra 2004 er det en økning med 4 timer for Dragvoll, mens det er stabilt for de øvrige. Studenttinget har tatt opp problemene med at variasjonene mellom enkelte emner er enormt store og har gjort følgende vedtak:

• Studenttinget mener det er uakseptabelt at NTNU tilbyr emner som kan betraktes som lette studiepoeng.
• Studenttinget ber fakultetene endre de emnene som i dag oppfattes som lette. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør disse emnene fases ut.
• Studenttinget mener emner som tilbys andre studiekulturer må holde et faglig nivå slik at det gir utbytte på det nivået studenten er på.

Vi ønsker å påpeke at studentene tar Kvalitetsreformen på alvor og mener at det er helt uakseptabelt at NTNU tilbyr emner som ikke holder en viss kvalitetsmessig standard. Dersom KVASS som system hadde blitt brukt på riktig måte, mener vi man ville unngått dette. Det er derfor viktig at KVASS tas på alvor og at NTNU tar innover seg alvoret i at det fortsatt finnes store mangler i bruken av systemet. Mye av ansvaret for dette ligger på ledernivå og vi etterlyser en større forpliktelse til å kommunisere nytteverdien av KVASS. Det må være et tettere samarbeid mellom administrasjonen og ledere på institutt/program.

Studenttinget har også følgende vedtak:
• Studenttinget ber NTNU gjennomføre en justering av antatt arbeidsmengde i samtlige emner slik at denne i større grad gjenspeiler faktisk arbeidsmengde. Studenttinget mener at en total arbeidsbelastning bør normeres til 40 timer per uke.
• Studenttinget forventer at NTNU tilbyr emner som oppfordrer til selvstendig refleksjon, har prosjektbaserte oppgaver og at flere emner tar utgangspunkt i problembasert læring.
• Studenttinget ber NTNU sørge for at fakultetene får midler til å gjennomføre de pedagogiske virkemidlene som kvalitetsreformen legger opp til.

I dette ligger det en kritikk mot at NTNU ikke har gjennomført store deler av Kvalitetsreformen. Det er uheldig at inntektfordelingsmodellen ikke tar hensyn til de reelle kostnadene rundt det å sikre et godt undervisningsopplegg, men det må likevel tas et større ansvar for utdanningskvaliteten. Blant annet ved å følge opp Tora Aaslands oppfordringer til å bruke tilbakeføringene fra hvileskjæret til å styrke utdanningssiden.

Karakterbruk har også blitt trukket frem som et viktig punkt i debatten og Studenttinget vil også ytre seg om det. Vi ser det som meget uheldig at det ikke i større grad fokuseres på kvalitet fremfor kvantitet når det kommer til karaktergivning. Kolbein Bell nevnte bl.a. annet at en del studenter "etterlyser mer trøkk", og det er nok noe mange kan kjenne seg igjen i. Vi mener også at det burde stilles større krav til studentene, men at det samtidig skal være mulig for studentene å stille krav tilbake. Det er ønskelig å finne en balanse i arbeidsmengden både mellom studiekulturene og i løpet av et semester, som gjør at alle studentene blir skikkelig målt i prestasjonene sine. Et minstekrav av obligatorisk aktivitet og vurdering er essensielt for at en student skal kunne vite hvilket nivå man er på. Vi mener at det er på denne måten man vil få studenter av høy faglig kvalitet, og med det vil også de karakterene som blir gitt ikke være så virkelighetsfjerne som de kanskje kan op pfattes som i dag. Klarer vi dette så har NTNU gjort et enormt fremskritt for å nå målene i 2020.

Studenttinget vil til slutt gi ros for at NTNU valgte utdanningskvalitet ved Rørosmøtet, dette tyder på at ledelsen tar situasjonen på alvor og ønsker å gjøre noe med det. Vårt håp er at NTNU følger opp dette ytterligere i konkrete tiltak for å bedre kvaliteten på våre studier. Samtidig er det meget viktig at studiebelastningen ikke blir så stor at det truer muligheten for å bidra i frivillighetskulturen i Trondheim. Straks denne forsvinner, har NTNU tapt kampen om de gode hodene. Det er det siste NTNU trenger.

Marie G. Rolandsen
Fag- og Forskningspolitisk Nestleder
Studenttinget NTNU