UBiT: Abonnerer for 45 millioner (17.2.09, 08:08)

Tidsskrifter koster skjorta. Universitetsbiblioteket går i tillegg på en ni millioners valutasmell på grunn av en svekket krone. Forskere advarer mot et publiseringssystem i krise. Hvor går biblioteket?

BLOD TIL HODET : Biblioteket er i endring. Man trenger ikke lengre sitt pent på stolen. Biblioteksdirektør Lisbeth Tangen tester denne innretningen på Teknisk hovedbiliotek på Gløshaugen.

Biblioteket er ikke hva det engang var. Glem stramme åpningstider, inngående kjennskap til Dewey-systemet, og kjeft for å hoste i lesesalen. Dagens bibliotek kommer i form av ettall og nuller.

Tapte ni millioner på valutasmell
Følgene av finanskrisen medførte en svekket krone i forhold til dollar og euro. Dessverre for Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT) er det disse valutaene det betales i for tilgang til internasjonale databaser og tidsskrifter. Mange av kontraktene er på et- eller toårs basis på flytende valutakurser.

Foreløpig ligger det an til en smell på ni millioner kroner. De som sitter på pengesekken i Hovedbygget har imidlertid lovet å dekke inn valutatapet, ifølge Lisbeth Tangen – fersk biblioteksdirektør som overtok etter Ingar Lomheim sist høst.

Abonnement for 45 millioner
Biblioteket blir stadig mer digitalisert. Aner man muligheter for store besparelser i form av mindre plassbehov og færre innkjøp med virtuelt biblioteksrom og elektroniske format?

SITT NED, SLAPP AV : Biblioteket kan være mer enn et oppsamlingssted for bøker, det må også kunne holde på sine kunder, mener Tangen. Hun kom fra jobben som sjef for Folkebiblioteket i Trondheim sist høst.

- Overhodet ikke. Tvert imot, ifølge Tangen.

Den økonomiske utfordringen er av mer grunnleggende karakter, og går langt utover uforutsigbare valutasvingninger. To-tre store forleggere innenfor vitenskapelig publisering har en tilnærmet monopolstilling på markedet i dag. Prisstigningen på abonnementene har vært formidabel, mener biblioteksdirektøren.

- Etterspørselen etter elektroniske tjenester er langt større enn hva vi makter økonomisk, sier Tangen.

Den mest omfattende databasen for vitenskapelig publisering i dag heter Scopus. Denne tjenesten måtte NTNU takke nei til på grunn av den høye prisen, og ta til takke med alternativet, som inneholder omtrent halvparten så mange tidskriftstitler som Scopus.

Bare må ha det
I fjor beløpet kostnadene for tidsskrifter, databaser og e-bøker seg til rundt 36 millioner kroner. Inneværende år estimeres utgiftene på dette området til omkring 45 millioner kroner, ifølge Tangen.

I siste nummer av Forskerforum kommer Gunnar Sivertsen ved NIFU Step med to eksempler på hvilke kostnader det er snakk om: Journal of Conflict Resolution – redigert ved Prio i Oslo – koster 1200 dollar for seks hefter i året. Brain Research koster hele 23.000 dollar for et års abonnement. Men forsker du innen et av disse feltene, bare må du ha det.

Krise i systemet for publisering
Petter Gottschalk - professor ved BI – mener det internasjonale vitenskapelige publiseringssystemet er i krise. Professor Reidar Conradi ved NTNU advarer om at publiseringstiden – fra antatt manuskript til utgivelse – er så lang at resultatene er gammel forskning innen de blir tilgjengelig for forskermiljøene.

Fri tilgang - open access
Løsningen er open access, mener mange. Open access-tidsskrifter, open access-konferanser, og open access i form av egne institusjonelle arkiv, åpent tilgjengelig for hele verden gjennom nettet.

Fri tilgang er imidlertid ikke problemfritt. Det kan komme i konflikt med abonnementsmodellen som i dag dominerer tilgangen til ferske vitenskaplige resultater.

- Dette er en stor universitetspolitisk diskusjon, og blir stadig mer aktualisert. Her må forskerne komme på banen med sine synspunkter, oppfordrer Tangen.

Tidligere i år innførte Harvard University institusjonelt arkiv med obligatorisk plikt for sine forskere til å publisere for eget arkiv. Universitets- og høyskolerådet her i Norge har, sammen med Norges forskningsråd, anbefalt at sektoren innfører open access.

To år siden vedtak ved NTNU
Dette trenger ikke å komme i konflikt med de internasjonale forlagenes opphavsrett, mener professor Ingeborg Sølvberg ved IDI. Hun ledet et NTNU-oppnevnt utvalg som skulle se på mulighetene for et institusjonelt arkiv. Bortimot 90 prosent av tidsskriftene har ikke noe imot at ”deres” artikler også legges ut til allmenn beskuelse på nettet, ifølge Sølvberg.

- Også EU ligger langt foran oss i løypen, sier hun.

Det er snart to år siden Sølvbergutvalget leverte sin innstilling til ledelsen. Vedtaket om innføring av eget vitenskapelig arkiv fulgte. Siden har det skjedd veldig lite, mener Sølvberg.

Et utkast til NTNUs årsrapport for 2008 annonserer at institusjonelt arkiv er innført ved NTNU, etter det Universitetsavisa erfarer. Det er i så fall en sannhet med modifikasjoner. Foreløpig inneholder arkivet mest doktoravhandlinger. I november ble det satt i gang et prosjekt for å innlemme alle masteroppgaver i arkivet. Arbeidet med resten av den vitenskapelige produksjonen ved NTNU – tidsskriftartikler, rapporter, konferansebidrag, og monografier – er ikke igangsatt, bekrefter Rune Brandshaug, som leder arbeidet med institusjonelt arkiv ved NTNU.

Det høyeste hinderet er den komplekse, organisatoriske jobben med å tilrettelegge systemet for alle de 53 instituttene, ifølge Brandshaug.

Stadig mer digitalt
Bibliotekene ved UBiT hadde 690.000 besøk i fjor – en nedgang på nesten ti prosent. Samtidig ble e-bøker og elektroniske tidsskriftsartikler lastet ned 1.1 millioner ganger – en økning fra året før på 27 prosent, ifølge Lisbeth Tangen.

- Vi forventer at denne økningen bare vil fortsette i årene fremover. Forskerne og studentene foretrekker denne kildeletingen, biblioteket som fysisk arena er ikke så viktig lenger, biblioteket er åpent fra kontoret, lesesalen eller fra hvor som helst i verden, sier Tangen.

Men ikke nedlegg det fysiske biblioteket riktig ennå. Statistikken viser at det håndfaste utlånet holder seg stabilt – 320.000 papirutlån i 2008. Biblioteket er med andre ord mer benyttet enn noensinne.

Tendensene synes likevel klare: Andelen fysisk utlån og bøker og tidsskrift vil gå ned; etterspørselen etter elektroniske tjenester vil øke. Boken vil få stadig tøffere konkurranse, bare e-boken finner sin endelige form og format. Tjenester levert på flere plattformer – for eksempel på mobilen din – vil ytterligere redusere behovet ditt for å oppsøke informasjonen. Den kommer til deg.

- PÅ DRAGVOLL satset vi på farger og gode møbler, vi ønsket at brukerne skulle trives. Her finner du ingen forbudsskilt. Man kan snakke, spise og drikke. Dette er en bevisst handling fra vår side for at folk skal føle seg velkommen, fortalte Harald Bøhn ved UBiT i en tidligere sak.

Kaffe latte-bilioteket
Betyr det at biblioteket vil lide samme skjebne som bankfilialene – bli stadig færre og mindre?

Tangen mener ikke det. Det kreves nytenkning i utforming og funksjon av det fysiske biblioteket. Man må bevege seg bort fra tanken om at besøkende plukker litteraturen de søker, beveger seg bort til en ledig bås i et adskilt leseområde, og ellers holder kjeft.

Ikke ulikt hva bokhandlerne gjør, satser UBiT på å holde ”kundene” i lokalet ved å tilby en sosial arena hvor man kan snakke sammen, slukke kaffetørsten eller bare slappe av. Utvidelsen av biblioteket på Dragvoll i Bygg 6 er et forsøk på dette, ifølge biblioteksdirektøren.

Send leserbrev til Universitetsavisa

Av:Tor H. Monsen