Antropomorfisme og androider (13.2.09, 12:06)

Hva er egentlig antropomorfisme og hva er sammenhengen med opplysningstiden og SF-verdenens androider?

Den første kjente androiden var en fløytespiller, kunne Trude Kolderup fortelle (foto: Victoria Amundsen).

Post doc Trude Kolderup oppklarte onsdag kveld flere spørsmål med foredraget Antropomorfismer: tingenes tale under den franske opplysningstiden.

Noen ble sannsynligvis forvirret da de leste tittelen på foredraget ved siden av bildet av en androide på Studentersamfundets hjemmeside.

- Men når vi kommer til det, vil dere skjønne sammenhengen.

Excenteraften er en kveld med spesielle temaer som arrangeres på Studentersamfundet. Onsdag kveld kunne nysgjerrige samle seg i Klubben for å bli opplyst om menneskeliggjøring på 1700-tallet. Trude Kolderup er litteraturviter ved NTNU og har hovedfokus på fransk 1700-talls litteratur. Hun er tilknyttet forskningsprosjektet I skyggen av opplysningen.

- Antropomorfisme er i dag et samlebegrep for personifisering og besjeling, eller menneskeliggjøring. Vi ser det overalt; i tegneserier og på barne-tv hvor dyr snakker, eller en sofa som er formet som en hånd. Begrepet ble derimot kun brukt om menneskeliggjøring av Gud da det ble tatt i bruk i Frankrike på 1700-tallet, forklarte Trude Kolderup til lytterne som okkuperte mesteparten av stolene.

Tale og fantasi definerer mennesket
Forsamlingen i Klubben lot seg fange av Kolderups tale og stillheten vitnet om konsentrasjon når hun nærmere forklarte hva antropomorfisme, slik vi kjenner begrepet i dag, handlet om for 300 år siden.

- I den franske opplysningstida var det taleevne og kreativitet som definerte mennesket. Allerede i Æsops Fabler fikk dyr evnen til å snakke. Dette har slått rot og fører helt fram til i dag, da Disney står for mye av menneskeliggjøringen av dyr. På 1700-tallet ble androiden utviklet, og ”androide” betyr det som likner menneske. Disse kunne tegne, spille musikk og snakke. Med andre ord skulle androiden være en mekanisert personifisering av mennesket.

Mimesis av mennesket
En androide var en slags dukke som ofte ble laget av urmakere. Den første kjente androiden var en fløytespiller av tre som kunne spille 12 melodier. En annen kjent androide tegnet bilder av kong Ludvig XV og en hund, mens en tredje bestod av to hoder som siterte rosende utsagn om kongen.

- Det var ikke tilfeldig at androidene kunne tegne, spille og snakke. Deres oppgave var nettopp å etterligne mennesket, noe som kunne gjøres ved å tillegge kreativitet. Androiden som roste kongen ble selvfølgelig laget før den franske revolusjonen, sier Kolderup.

Androiden – robotens forløper
Trude Kolderup forklarte med stor tålmodighet hva som er forskjellen på robot og androide innenfor antropomorfismens historie.

- Androiden skulle etterligne mennesket og det som definerte det menneskelige. Roboten skulle være en menneskeliggjort maskin, og dermed mer maskin enn androiden. Begrepet robot ble første gang brukt så sent som i 1920 og er tsjekkisk for ”arbeid”. Med andre ord kan man si at androiden var menneskeliggjøring av en ting, nærmere bestemt en dukke, mens roboten var en tingliggjøring av mennesket til arbeidsmaskin.

Av Victoria E. M. Amundsen (tekst og foto)