Alle lillebrødrene ser deg (16.2.09, 07:48)

Det er ikke storebror som ser deg. Hvilken som helst "lillebror" som har internettilgang kan faktisk finne ut svært mye om deg. Jon Bing: - To uskyldige opplysninger satt sammen kan bli noe helt annet.

Leser ikke e-posten din - Vi har et dataprogram som ser gjennom e-posten for å finne ting du ikke vil ha i innboksen din, som spam og virus, forklarte Knut Magne Risvik, engineering director i Google (foto: Thomas Wold).

- Hvor mange plasser ligger kredittkortet ditt lagret, spurte Knut Magne Risvik, engineering director i Google, innledningsvis da Samfundet hadde lørdagsmøte om internettovervåkning. Google lever av å vise annonser som kommer opp når du søker, og i denne prosessen lagres det en del opplysninger.

- Vi lagrer nettadressen du besøker oss fra, med dato og tid. Vi lagrer nettadressen du besøkte, og hvilket søkeord du brukte. Vi lagrer også hvilken nettleser du brukte, for da kan vi tilpasse søkene dine, forklarte Risvik.

Det opprettes også en anonymisert logg om dine aktiviteter.

- Leser ikke e-posten din
- Loggen brukes til å avsløre svindlere, avdekke phishing og avdekke virus. Men vi leser ikke e-posten til folk. Vi har et dataprogram som ser gjennom e-posten for å finne ting du ikke vil ha i innboksen din, som spam og virus.

Du kan gå inn og slette det som blir lagret om deg, men til Universitetsavisa forteller Risvik at det ikke er så mange som gjør det.

- Det har jeg ikke statistikk på, men jeg har hørt at i underkant av to prosent av de som bruker Google går inn og sjekker hva som ligger lagret om dem. Når folk ikke sjekker dette, er det enten fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre det, eller at de ikke er bevisste på det, eller at de ikke synes det er så farlig.

Mange bekker små - Flere uskyldige opplysninger satt sammen blir til noe mye mer, sa Jon Bing, professor ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo og tidligere formann i Personvernnemnda (foto: Thomas Wold).

Ikke like fritt overalt
Det er ikke alltid informasjonsflyten er helt fri. Sitter du i Kina og bruker Google til å søke på den Himmelske freds plass, får du en treffliste som er tilpasset kinesiske myndigheter. Overfor Universitetsavisa innrømmer Knut Magne Risvik dilemmaet.

- I Kina har vi en indeks som er kontrollert av kinesiske myndigheter. Enkelt sagt har vi en liste over sider som kinesiske myndigheter har godkjent at vi kan vise.

- Legger dere til rette for sensur?

- Det er en kontroversiell debatt. Vi valgte å gå med på kravene, for ellers kunne vi ikke tilby det kinesiske folk våre tjenester i det hele tatt. På søketreffet kommer det også opp en forklaring om at det finnes flere nettsider om dette som vi ikke har lov til å vise. Sånn sett kan det bidra til bevisstgjøring blant det kinesiske folk om sensuren.

Uskyldig informasjon?
Professor Jon Bing, tidligere formann i Personvernnemnda, presiserte at personvern er et ungt begrep. Han fremhevet særlig to problematiske områder.

- Det ene er at elektroniske spor blir ikke borte, med mindre man bevisst anonymiserer eller sletter dem. En av de siste sakene vi behandlet i Personvernnemnda før jeg trådte ut, var en mann som ble nektet innreise til Russland fordi han for femten år siden ble varetekstfengslet i en sak som ikke kom opp for retten.

Det andre området dreier seg om sammenstilling var i og for seg uskyldige opplysninger.

- Det er ikke nødvendigvis slik at to uskyldige opplysninger bare er to uskyldig opplysninger. Satt sammen blir det noe mer. Mange sier at det ikke gjør dem noe. Da tar man ikke hensyn til at man har mer enn én pose.

Google forutser influensaepidemi
Knut Magne Risvik ga et kuriøst eksempel på hvordan ulik informasjon kan sammenstilles.

- Vi vet hvilke søkeord som dukker opp i forkant av influensaepidemier, så vi kan forutsi hvilken stat i USA som får influensaepidemi, to uker før den bryter ut.

Selv om eksempelet er uskyldig nok gir det grunn til å tenke over hva annet man kan finne ut ved å sammenstille ulike opplysninger. Spesielt i forbindelse med sosiale nettverkssider kan det være vanskelig å holde kontroll på hvilken informasjon som legges ut om deg, og hvordan denne informasjonen kan brukes.

- Der vil fotografier ofte være den problematiske informasjonen, for bildene legges ofte ut uten at den som er avbildet har gitt sitt samtykke, sa Jon Bing, og presiserte at det ikke er de store nettstedene, som Facebook, som vil være vanskelig å få fjernet for eksempel nakenbilder fra.

- Det er heller de sidene som har det som forretningside å spre slike bilder.

Frivillig overvåkning
Den svenske FRA-loven gir anledning til å avlytte internettbruk for forsvarsformål, og omfatter også den norske nettkommunikasjonen som går ut av landet. Man kan også spørre seg om hvor mye av overvåkningen vi går med på frivillig.

- Overvåkning er et interessant ord. På sykehus blir vi jo overvåket for at vi skal være trygge. Mange vil også la seg overvåke på andre områder i samfunnet for å føle seg trygg, kommenterte Bing overfor Universitetsavisa, og mener nasjonale lover ikke kan regulere dette.

- Det må være internasjonale regler. Og teknologien må designes ut i fra å ta hensyn til personvernet. Nå kommer personvernet til slutt, etter at programmene er utviklet, og da har man allerede gjort bort seg.

Av Thomas Wold (tekst og foto)