Internasjonalisering: - Vi må bli flinkere (18.2.09, 07:58)

Stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning fokuserer på forpliktende samarbeidsavtaler mellom norske og utenlandske universitet. – Her har hele NTNU en utfordring, mener Internasjonal seksjons Hilde Skeie.

ØNSKER FLERE AVTALER: Hilde Skeie leser stortingsmeldingen som et signal til fagmiljøene om å finne venner utenfor landets grenser. Her sammen med USAs ambassadør i Norge, Benson K. Whitney, som besøkte NTNU i fjor vinter for å promovere USA som studieland. Arkivfoto: Kenneth Stoltz / Universitetsavisa Forsidefoto: iStockphoto / Sean Locke

En av de viktigste føringene i en ellers blodfattig melding gjelder økt samarbeid mellom norske og utenlandske læresteder om utveksling av studenter og felles studieprogram.

Her har NTNU en jobb å gjøre, mener Skeie:

Hele NTNU må bli flinkere
Stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning sender et sterkt signal til fagmiljøene om å bli flinkere på samarbeid med gode utdanningsinstitusjoner i utlandet, sier Hilde Skeie, som er leder av Internasjonal seksjon.

- Et eksempel på samarbeid som fungerer meget bra er Institutt for marin teknikk og deres avtaler med Delft i Nederland [Delft er der NTNU ønsker å være: Blant de beste teknologiske universitetene i Europa. Journ.anm.]. Men dette eksempelet er det eneste i sitt slag på NTNU, ifølge Skeie.

Samtidig er alt for mange fagmiljøer ved NTNU for svake hva gjelder internasjonale avtaler på utdanningsområdet, mener Skeie, uten at hun vil peke på spesielle fag.

- Hele NTNU har en utfordring, sier hun.

I likhet med ANSA og Ine Marie Eriksen Søreide i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget savner Skeie konkretisering av tiltak i meldingen, men er enig i situasjonsbeskrivelsen stortingsdokumentet skisserer. Følges arbeidet med studentmobilitet opp i henhold til signalene i meldingen, vil de spore fagmiljøene til økt bruk av samarbeidsavtaler med utenlandske partnere.

Getto av norske studenter i utlandet?
Etter mønster fra Kvalitetsreformen, skal studentene i større grad enn tidligere styres i retning av de gode universitetene. Det er departementet som skal definere hvem som er internasjonalt fremragende. Et rådgivende utvalg skal komponere kvalitetslister – eller rangeringer – som universitetene og høyskolene skal styre sine anbefalinger etter.

Skeie er bekymret for at kvalitetslistene kan føre til en gettofisering av norske studentmiljøer på noen få – gjerne engelskspråklige – universiteter som staten synes er fremragende. Noe av hensikten med studentutvekslingen kan dermed forsvinne: At Norge får en import av en bred kultur- og språkkompetanse som følge av studentenes frie valg av studiested.

- Vi må kunne ha elementer av begge deler, både av studentenes frie studievalg, men også en visst minimum av kvalitetssikring av institusjonene. Det finnes da også i dag. Ingen studenter får godkjent utdanning i utlandet, uten at NTNU har godkjent opplegget, sier Skeie.

Kun amerikanske universiteter?
Departementet vil gi økonomiske insentiver for å dreie studenter i retning av eliteuniversitetene. Skulle kvalitetslistene til KD støtte seg utelukkende til de herskende internasjonale rangeringene, ville det medføre en sterkt amerikansk og engelskspråklig dominans øverst på listene.

En slik fremgangsmåte ligger antakelig ikke i kortene. Det er nok også ganske så uoverkommelig for KD å lage lister over all verdens universiteter og alle deres fagmiljøer. Internasjonale rangeringer skiller ikke mellom epler og pærer, og er ikke spesielt egnet som underlagsmaterial for kvalitetslister for utdanning. Rangeringene er for forskningsorienterte, og tar for lite hensyn til universiteters spesialisering på enkelte fagfelt, mener Skeie

Generelt stiller hun seg positivt til ideen om kvalitetslister, noe som kan forenkle jobben for norske institusjoner. Skeie mener også at dagens tilleggsstipendlister fungerer dårlig.

Taper på utveksling
Samtidig må det lønne seg å være internasjonal, også for institusjonene selv. Slik fungerer det ikke i dag, mener Skeie. Instituttene blir ”straffet” økonomisk når de sender studenter utenlands, gjennom at de går glipp av studiepoengene instituttene ellers ville ha fått uttelling for gjennom tellekantsystemet.

- Sender et institutt ut hele fjerdeårskullet sitt, kan det bli snakk om mange penger. De 6000 kronene instituttet får per utvekslingsstudent, dekker ikke opp dette tapet, sier Skeie.

Færre og færre norske studenter velger å reise ut - også ved NTNU. Samtidig strømmer det på med utenlandske studenter til Trondheim.

Av:Tor H. Monsen