UNIVERSITETSAVISA MENER
Ubuntu (23.2.09, 08:53)

Desmond Tutu snakket om Ubuntu for en fullsatt storsal. Vi skal vokse sammen, eller gå under sammen, var den vesle kjempens ord til dagens studenter – som også er morgendagens deltakere i den hobbesianske alle-mot-alle kampen om forskningsmidler. Fins Ubuntu i Akademia?

”Når jeg ser på dere, ser jeg fremtidige statsministere og professorer, og jeg ser folk som skal oppdage en kur for aids. Ja, hvorfor ikke dere?”

Dette var biskop Tutus ord til studentene under åpningsseremonien. Denne første av hans to taler i løpet av kvelden var preget av humor og skjemt og slo an biskopens tema: De gaver man har – eget talent og samfunnets ressurser investert i å foredle det (les: universitetsutdanning) – må forventes å bli satt til å virke for fellesskapets beste.

Under hans andre tale senere på kvelden måtte noe av humoren vike plass for alvoret. Tutu ville forklare hva Ubuntu er, hva tankegangen innebærer, på alle livets plan.

Ubuntu er dette: Man blir et menneske gjennom andre mennesker, forklarte biskopen. Den litt lengre forklaringen har han gitt i tidligere taler: Et menneske med Ubuntu er tilgjengelig overfor andre, anerkjenner andre, føler seg ikke truet dersom andre får det bedre, fordi man har en riktig selvbekreftelse som kommer fra å erkjenne at man hører hjemme i en større helhet, og dermed blir nedtrykt når andre blir ydmyket eller nedtrykt, når andre blir torturert eller holdt tilbake.

Etter å ha tatt forsamlingen gjennom de store utfordringene verden står overfor akkurat nå, fra finanskrisen via klimatrusselen til grusomhetene som utspilte seg og fremdeles utspiller seg i Gaza og i Zimbabve, dro Tutu følgende sluttsats:

”Vi skal overkomme dette sammen, eller vi skal gå under sammen.”

Noen sekunder etter Biskop Tutu fullførte sin siste setning og applausen overtok, inntraff et øyeblikk som sitter i. Etter som applausen tiltar i styrke og ledsages av begeistrede tilrop, under man seg: Vil noen reise seg? Man kikker rundt seg, venter mer eller mindre bevisst på de første som er på vei opp. Så skjer noe undertegnede knapt har opplevd: Alle, i hvert fall svært mange, reiser seg på likt.

Det kan knapt herske tvil om at den 77 år gamle biskopen og frihetskjemperen traff en nerve i den studentdominerte, fullsatte salen. Så er spørsmålet i hvilken grad forsamlingen evner å ta i mot den utfordringen som ligger i Ubuntu. Som biskopen påpekte, rekrutteres morgendagens ledere og forskere blant de som hørte på ham lørdag kveld. Egoisme og altruisme går opp i en høyere enhet, og den kloke forstår dette og handler ut fra dette, var biskopens budskap. Men har noen i Forskningsrådet hørt om Ubuntu?