|
LESERBREV Asbjørn Aune: Professor Bell, undervisningskvalitet og entreprenørskap
(24.2.09, 10:23)
Bells erfaringer uten interesse?
16. januar i år summerte Kolbein Bell i Universitetsavisa noen erfaringer fra sine 50 år på Gløshaugen fra student til professor. Etter som jeg tilhører omtrent samme årgang, stemmer hans oppfatninger med de refleksjonene jeg har gjort meg. Jeg var spendt på Rektors reaksjon på Bells innlegg. Da det kom 19. januar ble jeg skuffet fordi Rektor kommenterte svært få av Bells poenger. Reaksjonen må bety at de erfaringer en person har høstet gjennom 50 år på Gløshaugen har liten interessere for dagens ledelse.
22. januar takket Bell for rektors svar og utfordret ham til å svare på 6 konkrete spørsmål vedrørende undervisningsbelastningen i ulike emner. Spørsmål ble besvart av Prorektor for undervisning 4. februar. Hun slo fast at arbeidsbelastningen var forutsatt 48 timer i uka og gjennomsnittskarakteren skal være C. Bell kommenterte svarene 9. februar og hadde også lest Rektors blogg før Rørosmøtet. Bell ville gjerne ha en presisering av uttrykket utdanningsledelse.
Jeg undrer meg også over uttrykket. Skal det dekke faglærerens ledelse av forelesningene, hans planlegging og gjennomføring av emnet, instituttlederens ledelse av undervisningen eller angår det ansvaret prorektor/prodekaner har for undervisning – eller alt? Bell utfordret prorektor til å svare kort. Samme dag tror jeg det var at UA offentliggjorde at begge prorektorene ikke tar gjenvalg. Bells siste innlegg er ennå ikke besvart.
Marie G. Rolandsen kommenterte saken 13. februar og ønsket på vegne av Studenttinget at studiebelastningen skulle være nærmere virkeligheten og ba om en samlet belastning lik 40 timer pr. uke og ”mer trøkk” i undervisningen.
Hvorfor så tyst?
Nå er det godt og vel en måned siden Bells første innlegg. For meg er det litt underlig at det ikke har kommet noen kommentarer i UA fra andre lærekrefter i aktiv tjeneste. Dette fordi jeg vet at mange av de forholdene Bell tok opp diskuteres mellom ansatte ved NTNU, for eksempel klageordningen for studenter. Jeg undres over årsakene til tausheten: Bryr man seg ikke, mener man at diskusjoner i UA ikke betyr noe, tørr man ikke, eller hva? Aksepterer man virkelig klageordningen og andre ting man er uenig i, mener dagens professorer at Bells erfaringer ikke gjelder lengre, eller diskuteres slike ting i andre og lukkete fora?
Undervisningskvalitet.
Det er ellers gledelig at ordet undervisningskvalitet har blitt et diskusjonstema.
Det skal bli spennende å følge diskusjonen om hvordan begrepet defineres og eventuelt måles. Jeg er blitt fortalt at det eneste kriteriet for undervisningskvalitet for tiden er antall primærsøkere til studieprogrammene. Men det forteller jo ingen ting om den daglige undervisningen.
Etter å ha arbeidet med kvalitetsproblematikk i mange år er jeg spent på hvilken tilnærmelse man vil starte diskusjonen fra: Vil man ta utgangspunkt i NTNUs kunder – det private næringslivet og offentlige institusjoner (kundebasert) - eller i studentenes oppfatninger (produktbasert)? Eller vil man for å gjøre det like enkelt som dagens telling av forskningsartikler, nemlig å telle antall A-er, B-er osv samt stryk – (produksjons-/prosessbasert basert)? Det sistnevnte krever at man blir enig om en gjennomsnittskarakter og at man som en konsekvens fører opp antall forsøk på vitnesbyrdet. Kanskje man også bør tenke på hvilken verdi storsamfunnet får igjen for pengene det investerer i NTNU – (verdibasert), eller skal man gjøre begrepet følelsesbasert – (kvalitet er noe udefinerbart, noe som er verdt mer)? Eller skal man lage en formel som dekker alle fem vinklingene?
Uansett – skal man satse på kvalitet som et nasjonalt og internasjonalt konkurransemiddel må man på en eller annen måte kunne vurdere om NTNU blir bedre eller dårligere. Det kan komme mye godt ut av en seriøs tverrfaglig diskusjon over et slikt tema.
Entreprenørskap
Oline S. Ødegaard sier i gårdagens nummer av UA mye riktig om entreprenørskap. Teknologiutvikling er selvsagt kun én del av kommersialiseringsprosessen, og oppstartselskaper trenger bred kompetanse slik at man unngår å tenke for likt og lar være å utfordre hverandre. Det er også riktig at ikke teknologien i seg selv nødvendigvis er innovativ, men NTNU har nå fortsatt et hovedansvar for å utdanne norske teknologer, og helst teknologer i verdensklasse enten de ender opp som entreprenører eller ikke. All ære til entreprenører, men å utdanne slike kan ikke være NTNUs hovedoppgave. Den må være å utdanne et bredt spekter av teknologer med evne til også å se hvordan ens spesialfelt passer inn i en større helhet.
Asbjørn Aune, professor emeritus | 
